Meninger

24. august gikk Anders Behring Breivik fra terrorsiktet til terrordømt. Forhåpentligvis er dette de siste ordene jeg noen sinne vil skrive om denne mannen.

Vær så snill, les dette. Når som helst kan politiet komme for å hente meg, og før det vil jeg at noen skal få lese hva jeg har skrevet.

I går fikk flere norske politikere trusselbrev fra en selverklært ”nestkommanderende” i Knights Templar. Hvis brevet er sant, viser dette at Breiviks verk ikke er et enkeltmannsforetak.

At "det er trygt å returnere til Etiopia" er et loslitt refreng som klinger så skjærende falskt at nå bør regjeringen snart høre sin egen umusikalitet.

Et land hvor man lenge kunne gjøre som man vil, så lenge man var snill, ble brutalt revet fra oss alle 22. juli. Nå har 22. juli-kommisjonen stilt de rødgrønne, PST og politiet til veggs, og forlangt at det skal bli helt andre boller. 

Et år har gått siden 22. juli. Men er det en ting vi har lært i løpet av dette ”sørgeåret” er at spørsmålene utveier svarene når det gjelder veien videre. Har vi virkelig lært noe av denne nasjonale tragedien? 

Siste ord om 22. juli er knapt sagt, selv om rettssaken er ferdig gjennomført. For de etterlates skyld må dommen vurderes utifra det rent politiske og menneskelige, fremfor det psykiatriske.

Sørlandet sykehus (SSHF) har skjønt tegninga når man går løs på det som er det viktigste leddet i helsearbeidet blant migranter: nemlig tolkeoppdraget.

Hvert år minnes  kurdere over hele verden en av de mest avskyelige og brutale forbrytelser mot menneskeheten i historien, angrepet på Halabja i 1988.