Foto: nidarosdomen.no
Uttalelsene kommer etter terrorangrepet mot Berlin Pride – og føyer seg inn i en mangeårig kamp Utrop har fulgt.
Kritiserer berøringsangst
Den tyske imamen, juristen og menneskerettighetsforkjemperen Seyran Ateş kritiserer det hun mener er en berøringsangst overfor problemer i muslimske miljøer.
I et intervju med Klassekampen sier hun at deler av venstresiden behandler muslimer som en gruppe uten ansvar for egne valg og handlinger. Etter hennes syn kan en slik tilnærming gjøre det vanskeligere å støtte muslimer som selv utfordrer homofobi, kvinneundertrykking og religiøs ekstremisme.
Ateş omtaler angrepet i utkanten av Christopher Street Day, Berlin Pride, som personlig smertefullt. Den 25. juli ble en varebil kjørt inn i en folkemengde i Tiergarten. Flere personer ble også angrepet med stikkvåpen. Én kvinne ble drept og 29 mennesker skadet, ifølge The Guardian.
Tyske myndigheter omtaler hendelsen som et islamistisk terrorangrep. Den 21 år gamle mistenkte ble dagen etter skutt og drept av politiet. Politiet opplyser at han gikk mot spesialstyrkene med et stikkvåpen. Etterforskningen pågår fortsatt.
Utrop har fulgt reformkampen hennes
Utrop har flere ganger omtalt Ateş’ arbeid for kvinners rettigheter, seksuell selvbestemmelse og en liberal fortolkning av islam.
Da hun ble tildelt Universitetet i Oslos menneskerettighetspris i 2019, fremhevet universitetet hennes kamp mot tvangsekteskap og for universelle menneskerettigheter. Utrop skrev også at arbeidet hadde kostet henne personlig frihet og medført fare for hennes eget liv.
Ateş grunnla Ibn Rushd-Goethe-moskeen i Berlin i 2017. Der kan kvinner og menn be sammen, kvinnelige imamer kan lede bønnen, og mennesker ønskes velkommen uavhengig av seksuell orientering og hvilken islamsk retning de tilhører.
I 2021 omtalte Utrop dokumentarfilmen «Seyran Ateş: Sex, Revolution and Islam». I saken om hennes krav om en seksuell revolusjon i islam tok Ateş til orde for at kvinner og menn må ha rett til en fri og selvbestemt seksualitet.
– Det er nødvendig med en reformasjon i islam, men vi kan ikke vente 500 år med å ta stegene, sa hun i filmtraileren som Utrop siterte.
Utrop har også skrevet om den bredere debatten om kvinnelige imamer. I denne omtalen ble Ibn Rushd-Goethe-moskeen trukket fram som et av de inkluderende muslimske miljøene i Europa som også gir plass til skeive imamer og samkjønnede par.
Vandret i Norge etter terrorangrepene
Ateş har flere forbindelser til Norge. I 2023 gikk hun pilegrimsleden fra Oslo mot Trondheim under slagordet «Love is halal». Vandringen startet ett år etter terrorangrepet mot utestedene Per på hjørnet og London Pub i Oslo.
Utrop skrev at den første etappen samlet representanter for støttegruppene etter 22. juli-terroren, angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum og masseskytingen i Oslo 25. juni 2022. Målet var å skape tillit og håp etter terror med både høyreekstremt og jihadistisk bakteppe.
– Vi står opp for menneskerettigheter og LHBT-rettigheter, sa Ateş i Utrops omtale av vandringen.
I Utrops senere reportasje fra pilegrimsvandringen fortalte Ateş at hun selv hadde overlevd å bli skutt som 21-åring, mens hun arbeidet ved et krisesenter for minoritetskvinner i Berlin.
– Jeg vil leve – ikke være redd, sa hun.
Hun beskrev «Love is halal» som en oppfordring til å la kjærligheten, ikke frykten, styre. Tre år senere kommer kritikken av venstresiden i kjølvannet av et angrep mot den skeive offentligheten i hennes egen hjemby.
For Ateş er kampen mot islamistisk homofobi og kampen mot kollektiv mistenkeliggjøring av muslimer deler av den samme kampen for individets frihet.
Strid om generalisering
Ateş’ formuleringer er samtidig omstridte. Det er bred enighet om at islamistisk ekstremisme og homofobi må bekjempes, men større uenighet om hvordan problemene skal omtales uten at muslimer generelt gjøres ansvarlige.
Etter andre uttalelser om «islamisering» i 2025 advarte den tyske imamen Benjamin Idriz mot språk som kan gi inntrykk av at islam eller muslimer som gruppe utgjør en trussel mot Europa. Han mente slike generaliseringer kunne bidra til antimuslimske fordommer.
Ateş representerer dermed ett standpunkt i en bredere muslimsk og politisk debatt. Hun taler ikke på vegne av alle liberale eller skeive muslimer, like lite som den mistenkte gjerningspersonen i Berlin representerer muslimer generelt.
Ansvar uten kollektiv skyld
Kjernen i Ateş’ argument er at kampen mot diskriminering ikke må føre til lavere forventninger til mennesker med muslimsk bakgrunn. Muslimer må, mener hun, behandles som politiske og moralske aktører som både kan ta ansvar og kritisere egne miljøer.
Samtidig viser angrepet hvor utsatt skeive muslimer og reformorienterte trosmiljøer kan være. De kan møte homofobi og trusler fra religiøse ekstremister, samtidig som terrorhandlinger kan bli brukt til å mistenkeliggjøre muslimer som gruppe.
Utfordringen er derfor å konfrontere islamisme, patriarkalsk kontroll og homofobi uten å tillegge en hel religion eller minoritet kollektiv skyld. Det er nettopp denne vanskelige grensen som nå står i sentrum for debatten etter Berlin-angrepet.
