Sofia Rana har to hjertesaker: klassekamp og antirasisme

Sofa Rana er leder for Rødts antirasistiske- og minoritetspolitiske utvalg.
Rana er litt annerledes. Hun liker en tøff politisk debatt, hun driver med vektløfting og har vært aktiv thaibokser.

I fjor høst ble Sofira Rana (37) valgt inn i bystyret i Oslo med et solid antall slengere. Arbeidet i byutviklingsutvalget er tidkrevende nok, men da hun fikk tilbudet om å lede Rødts antirasistiske- og minoritetspolitiske utvalg, måtte hun velge: fortsette fulltid som flyvertinne og tillitsvalgt i Norsk Kabinforening, eller ta permisjon for å være heltidspolitiker. Hun landet på det siste.

1. mars tok hun flybussen hjem fra Gardermoen for siste gang i år. To dager etterpå innstilte arbeidsgiveren SAS alle flyginger til Nord-Italia. Så ble rute etter rute innstilt og fly satt på bakken. 15. mars varslet SAS-sjef Rickard Gustafson permitteringer for 90 prosent – 10.000 – av selskapets ansatte. Dette kommer fram i et portrettintervju i Klassekampen.

Sofia Rana har to hjertesaker: klassekamp og antirasisme. Det siste året har hun møtt opp for å rope «Ingen rasister i våre gater» hver gang Stopp islamiseringen av Norge har hatt stand. Hun var klar for å protestere da de skulle holde møte på biblioteket på Majorstuen i Oslo 11. mars, men så ble møtet avlyst på grunn av koronautbruddet.

Vi hører stadig om norsk-pakistanske jenter at de er så skoleflinke, og at de frigjør seg gjennom å ta prestisjetunge utdannelser. Rana er litt annerledes. Hun liker en tøff politisk debatt, hun driver med vektløfting og har vært aktiv thaibokser. Lillesøstera Uzma er europamester i thaiboksing.

– Frp har klart å forandre Norge til det verre i løpet av den tida de har vært i regjering. Asyldebatten er blitt vanskeligere. Det er tyngre å få gjennom at vi skal ta imot flere flyktninger.

Fra hjemmekontoret jobber hun i disse dager med en kampanje for å få evakuert flyktningene fra Moria-leiren i Hellas.

– Jeg håper koronakrisa kan vekke folk til mer solidaritet. Kanskje tenker flere at vi sitter i samme båt. At den sårbarheten vi nå føler, er den flyktninger kjenner på hver dag. Jeg håper det. Samtidig kan det gå motsatt vei. Folk kan bli mer egoistiske, sier Rana i et portrettintervju i Klassekampen.