Ny bok fra Assad Nasir:

– Integreringsdebatt på ville veier


Foto: Privat
Hvorfor går integreringen noen ganger dårlig? Skyldes det politikerne eller innvandrerne, eller kanskje noe helt annet?
51Shares

Assad Nasir lanserer i dag boka Hva er galt med integreringsdebatten?

Forfatteren  jobber som lærer på en videregående skole i Lørenskog. Han er aktiv SV-politiker og mangeårig samfunnsdebatt, også i Utrops spalter.

Innvandrer-båsen

Nasir debuterte med boken Kunsten og være pakkis i 2017. I fjor utga han romanen Her inne hvor du og jeg finnes.

– Hovedpersonen gjenopplever og forteller om den store kjærligheten fra ungdomstiden. Samtidig handler den om det indre sjelelivet, om å finne mening i livet som har vært og her og nå, fortalte forfatteren til Utrop under boklanseringen.

Med romanen ville Nasir vekk fra «innvandrerforfatter»-stempelet. Han ville ikke havne i båsen innvandrere som skriver om livet som innvandrer.

– Jeg tror kanskje man har en forestilling om minoritetsforfatteren og hva hen skal skrive om. Det er selvfølgelig bare tull å ha slike forestillinger. Jeg vil bli sett på som kunstner først og fremst.

Den offentlige samtalen

Med Hva er galt med integreringsdebatten er han tilbake til «innvandrerrelaterte temaer». Han forklarer det med at integrering stadig er et aktuelt tema. 

– Debatten foregår ofte på gale premisser. Med denne boka har jeg ønsket å vise nettopp dét. 

Hva er galt med integreringsdebatten er en studie av selve debatten snarere enn en forklaring på hvorfor integreringen går godt eller dårlig, eller konsekvenser av innvandring. Via egne opplevelser, ytringer i media og fra politikere, søker forfatteren og den tidligere sosialantropoligistudenten å få innsikt i hva den offentlige samtalen om integreringen kan fortelle om oss som bor i Norge. Han kommer inn på en rekke temaer, som norskhet, fremmedgjøring og kravene til integrering.

Når blir man norsk?

– Finnes det egentlig noe typisk norsk utover brunosten, vaflene, bunaden og 17.mai? spør Nasir i boken og lurer på hvordan det kan skje at noen blir omtalt som tredje generasjons innvandrer.

– Hvis jeg, som er født og oppvokst i Norge, som tilhører en familie som har bodd i Norge i 50 år, ikke kan bli akseptert som norsk uten at noen skal si «men du er jo egentlig fra Pakistan» eller «du er norsk, men ikke norsk-norsk liksom», nei da må jeg spørre; når vil jeg bli norsk da? spør Nasir.

– Integreringsdebatten handler relativt ofte om å fordele skyld, skriver Nasir i bokens innledning. – Hvem har skylda for at integreringen går dårlig? Blant politikere holder det ofte å bare si at integreringen går dårlig, det er sjelden noen sjekker om det er hold i påstanden. Premisset blir godtatt uten protester, så da er det vel slik at integreringa går dårlig da. Vel så ofte er det innvandrerne selv som får skylda for at integreringen går dårlig, enten det handler om dårlige språkkunnskaper, lav sysselsetting eller bosettingsmønstre.

Fattigdomsfeller

Nasir peker på at dårlig integrering ofte blir forklart med individuelle egenskaper.

– Men årsaken kan like gjerne være omstendigheter individet i liten grad kan endre selv, sier han og nevner nevner at flyktninger kanskje ikke har fått muligheten til utdanning eller at de kommer fra land med få muligheter til høyere utdanning.

– Andre årsaker kan være fattigdomsfeller som gjør at en ikke kommer seg ut i arbeid fordi man da vil miste ytelser samtidig som lønna i de jobbene man kan ta ikke er høy nok til at man egentlig klarer seg. Eller det kan være diskriminering i arbeidslivet. 

Rom for alle

Assan Nasir kommer også inn på den økende polariseringen i politikken og samfunnet som et hinder for integrering:

–Vi må bruke mer tid på å lytte til hverandre, heller enn å overdøve hverandre. Det er lettere sagt enn gjort, men vi har ikke råd til å la være, sier Assan Nasir. 

– I en tid hvor sterke krefter prøver å skape splittelse og splid blir det enda viktigere at vi bygger robuste og inkluderende samfunn. Et samfunn med rom for alle.