0Shares

Dette innlegget var trykket i Klassekampen 5. oktober 2009 som et tilsvar til Arild Rønsen:

Det står i forslaget til statsbudsjettet for 2009 at den rødgrønne regjeringen vil legge til rette for et inkluderende samfunn. Integrering handler om tilrettelegging og tilpassing for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Og inkludering betyr at man innlemmes i et nytt samfunn samtidig som beholder sin egen kultur, identitet og språk. Dersom regjeringen mener at det ikke er regjeringens oppgave å bidra til at innvandrere kan uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur så har vi et assimileringspolitikk, noe regjeringen benekter at den står for. Likevel er det ingen tiltak som er satt i gang de siste fire årene for å bidra til at innvandrere kan beholde sin språk, kultur eller identiet. Som redaktør av en avis som har fulgt med i dette feltet i åtte år er det min oppgave å påpeke få fram på hvilken måte regjeringen er hyklersk. Den sier at den ønsker mangfoldig samfunn, men i praksis bidrar ikke til språklig og kulturelt mangfold.

Det er mange måter å være norsk på. Det må være rom for at en innvandrer drar på hytten sin, marka eller opera, men samtidig snakker sitt eget språk og spiser halalmat. Det ene utelukker ikke det andre, og det er når innvandrergrupper kun snakker eget språk og holder seg til sine egne at vi kan få parallelle samfunn. Og det argumenterer jeg ikke for. Det gjøres svært mye fra regjeringen for at innvandrere skal lære norsk, tilpasse seg  og delta i det norske samfunnet, men det gjøres lite for at innvandreres egne språk og kultur får likeverdig plass.

Rønsen mener at det vrimler av organisasjoner som jobber for sin folkegruppes interesser. Kan han nevne et landsdekkende organisasjon som gjør det? Et av «tiltakene» i Kulturløftet heter «Norge som et flerkulturelt land.» Er dette en satsing eller tiltak? Nei, dette er en påstand. Mens andre punkter i kulturerløftet handler om «satsing», «styrking», «forbedring» osv, så er det som har med det flerkulturelle å gjøre kun en påstand. Dette viser hva slags kunnskap Kulturdepartementet har på det flerkulturelle feltet og hvordan departementet bidrar til kulturelt mangfold.

Jeg er ingen innvandrerrepresentant, og heller ingen aktivist. Jeg krever ingen ting. Men det er min oppgave å kommentere samfunnsutviklingen på dette feltet. Mitt hovedpoeng er på påpeke at politikk til den rødgrønne-regjeringen beveger seg i en retning hvor målet er monokulturalisme, et ideologi som baserer seg på at den vestlige norske kulturen er bedre og at innvandrere skal integreres i dette. Er dette reell integrering eller er dette assimilering i fåreklær? Det er merkverdig at ingen myndighetspersoner i det statlige apparatet har kommet med konstruktivt svar på min kritikk.