Diskriminering basert på hudfarge heter rasisme. Ordet nevnes, pussig nok, ikke i NRK sin artikkel, skriver innleggsforfatteren.
At en campingplass nekter en norsk familiefar å leie båt, grunnet «utenlandsk utseende» er ille nok i seg selv. Men at NRK dekker saken uten interesse for at arkitekten bak «utlendingforbudet» er aktiv i FrP, er merkverdig. Især når partiets ledelse hevder å ta sterk avstand fra diskriminering.

I 1980 lanserte Stevie Wonder albumet «Hotter Than July», som skulle bli en av hans mest kjente. Der finner man låten «Cash in your face», som handler om en familiemann som får avslag på å leie leilighet, grunnet hudfargen sin, selv om han på forhånd har fått grønt lys på telefon fra utleieren.

Ansikt til ansikt

Det er da de møtes ansikt til ansikt at leietageren trekker tilbake tilbudet, på grunn av hudfargen til kandidaten. I refrenget synger Stevie Wonder «You might have the cash, but you can not – cash in your face».

Rasisme anno 2019

I juli måned i 2019, merkelig nok, kan man lese en lignende fortelling om diskriminering, i en sak fra NRK. En 49 år gammel familiefar oppsøker i fellesferien en campingplass i Nissedal kommune for å undersøkte muligheten for å leie båt fra en campingplass der. I forkant får mannen, per telefon, bekreftet at campingplassen har båter til leie. Men når han kommer til campingplassen, får han beskjed om at båtene ikke er til utleie for utlendinger. Familiefaren har bodd i Norge i nesten femti år. Barna hans er født og oppvokst i Norge. Det var utseende hans som var problemet. Familiefaren var brun i huden.

Spørsmålene som bør stilles

Diskriminering basert på hudfarge heter rasisme. Ordet nevnes, pussig nok, ikke i NRK sin artikkel, selv om det beskrives tydelig. Hvorfor driveren av campingplassen valgte denne opptredenen, kan han forklare selv: enkelte kontrollspørsmål må stilles for å bekrefte svømmedyktighet og kjennskap til båtføring.

Disse bør dog gjelde alle, uavhengig av hudfarge eller nasjonalitet. Dersom han mente alle utlendinger, vil diskrimineringen også omfavne turister som ikke bærer norsk pass. Men er en slik restriktiv diskriminering en særlig god business for campingplassen, eller Nissedal kommune for øvrig?

Kanskje konsekvensanalysen av en slik diskriminerende holdning kan drøftes blant kommunens lokalpolitikere. Er en slik diskriminering på sikt økonomisk bærekraftig? Dette er spørsmål som bør stilles.

Det NRK ikke sier

Eieren av den omtalte campingplassen er for øvrig lokalpolitiker, en omstendighet NRK har valgt ikke å forfølge eller stille spørsmålstegn ved. Undertegnede har selv vært i kontakt med lederen for FrP Nissedal, som kun uttrykte støtte til sin partifelle ved den aktuelle campingplassen. Assisterende generalsekretær, Øistein Lid, i partiets hovedorganisasjon, kunne imidlertid fortelle at partiet er imot alle former for diskriminering. Det er betimelig å spørre seg hvorfor NRK lekende lett hopper bukk over hele dette ganske så påfallende gapet mellom teori og praksis hos medlemmer av et politisk parti.

 

Dette innlegget ble første gang publisert i Dagsavisen tirsdag den 31. juli 2019.