Ytringer

Handlingsplanen mot muslimhat – kontraproduktiv

–Handlingsplaner må ramme all radikalisering, hos muslimer så vel som hos høyreekstreme, skriver Shakeel Rehman. (Illustrasjon)
Gruppetenkning og radikalisme bekjempes ikke gjennom tiltak for enkeltgrupper. Vi trenger felles planer som rammer bredere – det være seg for muslimer eller høyreekstreme

Konspirasjonsteorier om at muslimer er hatet og islam er i fare er en gammel strategi som muslimske ekstremister har brukt for å radikalisere og for å få økt tilslutning. Dette er elementære mekanismer innen radikalisering. Altså å danne en identitet bygget på gruppetenkning, for så å presentere sin gruppe som forfulgt og hatet.

Demonstrasjoner mot muslimhat nærer gruppetenkning

De muslimske talspersonene har nå gått ekstremistenes ærend, når de har arrangert demonstrasjoner mot muslimhat.

Samme strategi bruker høyreekstreme for å radikalisere sine medlemmer, de presenterer et narrativ der deres hvite rase og kultur er truet av muslimer, herunder konspirasjonsteorier om at muslimene vil ta over landet.

Vi bør lage felles planer som både dekker radikalisering hos høyreekstreme og radikalisering hos muslimer

Det er skuffende at regjeringen blir med på dette polariserende narrativet istedenfor å ha felles planer mot dehumanisering, rasisme, radikalisering og ekstremisme.

Frykt dominerer – ikke hat

Det finnes lite grunnlag for å hevde at muslimhat er et graverende problem. En rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-Senteret) forteller for det meste om fordommer og frykt, og ikke hat.

Cora Alexa Døving fra HL-Senteret fant det selv nødvendig å nyansere da hun gjestet den salafistiske, rasistiske organisasjonen Islam Net. Dette for å hindre utenforskap og radikaliseringen i det antidemokratiske, islamistiske miljøet.

Sannheten er at vestlige muslimer som gruppe ikke utgjør noen kollektiv trussel mot Vesten. Generelt er muslimer heller ikke hatet i Vesten.

Truslene mot de liberale

Hva med volden, hatet og truslene mot liberale, blasfemikere og karikaturtegnere? Skal de ha en egen handlingsplan? Islamister har prøvd, helt siden Rushdie-saken, og senere under karikaturstriden, å presentere seg som offer for islamofobi og forby kritikk.

Moskeene er lukkede miljøer

Muslimsk ledelse i moskeene er allerede lukkede miljøer for det meste – med politisk islam som ideal.

Dette eskalerte særlig med USAs kalde krig mot Sovjetunionen i Afghanistan, hvor USA radikaliserte pakistanere og andre muslimer ved å mane til jihadistisk, voldelig og rasistisk islam godt hjulpet av salafister og muslimbrødre.

De fleste menighetene som roper opp om islamofobi har ekstrem ledelse selv. De vet  knapt hva islamofobi er, og stempler ofte vanlig religionskritikk som fobi.

I mellomtiden støtter de selv hat mot ytringsfrihet og annerledestenkende i form av støtte til drap på blasfemikere og konspirasjonsteorier mot liberale sekulære grupper.

Muslimene er for det meste truet av muslimene selv. 

Nå får islamistiske ledere muligheten til å fremmedgjøre sine unge ved å fortelle at de er hatet og samtidig få mere støtte fra staten. Navlebeskuende. Ekstremister truer demokratiet og alle liberale, de truer ikke kun én gruppe.

En bredere kamp er nødvendig

Dette er tiden for å ta opp kampen mot islamisme og rasisme istedenfor å komme med konspirasjonsteorier om at hvite mennesker eller muslimer er hatet og truet.

Vi bør lage felles planer som både dekker radikalisering hos høyreekstreme og radikalisering hos muslimer slik at vi kan se felles mønstre.

Synd at regjeringen lar seg presse av islamister og deres nyttige brikker uten å ha snakket med liberale og moderate med muslimsk bakgrunn.