– Hendelsen i Bærum kan også beskrives som at to nordmenn havnet i et munnhuggeri og den ene gikk over grensen.
Foto: Gitte Paulsbo
Etter en hendelse på en rulleskibane i Bærum, ser ikke muslimnasjonalistene at de selv har en rasistisk tilnærming når de ikke omtaler den voldsutsatte kvinnen som norsk, skriver Shakeel Rehman.
584Shares

Denne teksten er den tredje i en føljetong der Shakeel Rehman belyser populisme og nasjonalisters utnyttelse av voldelige hendelser til deres fordel. Rehman innledet med  «Har terroren noe med islam å gjøre?», og fulgte opp med «Høyrenasjonalisme undergraver nasjonalfølelsen».

Den 10. april fant en episode sted på en rulleskibane i Bærum omtalt i Utrop dagen etter. Episoden er viktig å ta tak i for å hindre at ytterliggående på begge sider av konflikten fyrer opp under situasjonen på rasistisk grunnlag.

En mann bryter unektelig loven da han både truer og går fysisk til angrep på en kvinne ved å dytte henne hardt ut av banen etter uenighet om bruk av løypa og kjøreregler i den.

Det er politiet som har makt og voldsmonopol, så mannen bør utvilsomt tiltales og møtes med sanksjoner. Er rasisme involvert, bør han også få straff etter straffelovens § 185. Mannen i hendelsen har majoritetsbakgrunn og kvinnen minoritetsbakgrunn.

Faksimile, Facebook-post av Muhammed Qasim Ali fra 11. april 2020

Hendelsen utnyttes for egen posisjonering

Slike saker er dog eksplosive fordi det finnes grupper på begge sider som kan misbruke dette slik at konflikten eskalerer og skaper aggresjon og mobilisering, på etnisk eller religiøst grunnlag, for å forsterke egen gruppes posisjon. I dette mønsteret er en felles identitet på tvers av grupperingene helt fraværende.

Dette er farlige og kjente mekanismer, og vi har sett dem i hendelser som har ført til suggesjon, massemobilisering, opptøyer og angrep på uskyldige basert på hudfarge eller religion. Dette vil det bli mere av i fremtiden i takt med at høyreradikale og religiøse nasjonalister organiserer seg. Det må derfor forebygges allerede nå fordi nasjonalister på begge sider er raske til å utnytte slike hendelser til egen posisjonering.

Forhastet konklusjon om hatkriminalitet

Å bli provosert av at en fysisk sterk mann bruker vold mot en kvinne er forståelig. Jeg ble selv provosert. Men å mobilisere basert på etnisitet og religion er en farlig nasjonalistisk blindvei. I stedet kunne man reagert på prinsipielt og solidarisk grunnlag.

Siden offeret i denne saken er en minoritet og har muslimsk bakgrunn, har allerede miljøer som jeg definerer som muslimnasjonalister plukket opp denne hendelsen og de fokuserer utelukkende på mannens hudfarge og offerets etnisitet og religion. Og gjør dette til en sak om hatkriminalitet før alle fakta er på bordet, og før de har hørt den involverte mannens presentasjon av saken.

Svarer på rasisme med egen rasisme

Det paradoksale er at mens de trekker frem kvinnens påstand om at mannen skal ha fremholdt at «han er norsk» under munnhuggeriet, og dermed hatt en rasistisk tilnærming, så presenterer muslimnasjonalistene kvinnen utelukkende som pakistansk og muslimsk. De opptrer selv rasistisk – bevisst eller ubevisst.

Hvis mannen har vært rasistisk, skal rasismen selvfølgelig fordømmes og mannen få så øra flagrer. Men muslimnasjonalistene ser i beste fall ikke at de selv har en rasistisk tilnærming når de ikke ser på kvinnen som norsk, men som en representant for deres gruppe. De svarer på mulig rasisme med sin egen rasisme, og er derfor like rasistiske som den påståtte rasismen de møter. De ser ikke at det var to nordmenn som havnet i munnhuggeriet og den ene gikk over grensen. Kvinnen er for dem kun muslim og pakistansk, og muslimske og pakistanske menn forventes derfor å reagere.

De svarer på mulig rasisme med egen rasisme

Dette viser at fellesskapstenkning og integrering ikke har lyktes. For hvis en muslimsk nordmann er overgriper, presenteres han som norsk og uislamsk av muslimnasjonalistene som med dette lar all selvransakelse fare. Men hvis han eller hun er fornærmet, presenteres han eller hun som muslim og med sin etnisitet.

Sentrale debattanter skuffer

En mulig gjerningsmann ble navngitt av admins i en lukket Facebook-gruppe med over ti tusen norskpakistanske medlemmer – med ensidig henvisning til kvinnens muslimske bakgrunn. Flere fra denne gruppa tok kontakt med meg for å advare om eskalering og vold med en slik flokkmentalitet og uthenging på etnisk og religiøst grunnlag. For det går jo som forventet med temperaturen.

Klanmentalitet, ærestenkning og religiøs nasjonalisme kommer da tydelig til uttrykk i kommentarfeltet hos for eksempel samfunnsdebattanten Muhammed Qasim Ali sin Facebook-tråd om temaet, og voldstrusler og drapstrusler hagler fra andre muslimer. Qasim Ali slettet dem etter hvert, men de burde ikke overraske ham.

Offeret blir umyndiggjort som selvstendig individ, og tillit til politiet er lavt hos flere. Gruppen må mobilisere er tanken. Alt dette var som forventet. Det som skuffer er at sentrale muslimske debattanter og antirasister som Mohamed Abdi og Rødts Sofia Rana forhåndsdømmer, og blir med og bærer ved til brannen ved ukritisk å gjøre dette til en sak om hvite rasister (Abdi), og «white privilege» (Rana). De to er sekulære og tar som regel avstand fra all ekskluderende nasjonalisme, også religiøs nasjonalisme. Tråden tolker jeg som utelukkende opprettet av Qasim Ali for å gjøre seg til talsperson og beskytter av muslimske kvinner, ikke kvinner generelt.

Hadde offeret vært hvit, ikke-troende, så hadde både trådstarteren og flere i tråden brydd seg lite. Og hva med om angriperen hadde vært brun og muslimsk? Abdi og Rana viser mangel på flerkulturell kompetanse når de ser at kvinnen ikke blir presentert som norsk, men som en representant for gruppen, og jeg hadde forventet bedre av oppegående debattanter som dem. Ikke minst fordi trusler om hevn er vanlig i slike muslimnasjonalistiske diskusjonstråder og miljøer. Abdi og Rana burde holdt seg for gode til å hause opp under tråder hvor omtanken for kvinner er selektivt og holdningen til dem utenfor gruppen allerede kan være fordomsfull og fremmedfiendtlig grunnet en opplevelse av religiøs og moralsk overlegenhet.

Gjør seg til talspersoner for muslimer fremfor å snakke om felles verdier

At vi er flerkulturelle betyr ikke alltid at vi har flerkulturell kompetanse. Fellesskapstenkning kan være mangelfull eller fraværende.

Det samme skjedde i Islamsk Råd Norge (IRN) sin tråd. De prøvde også å profittere på denne saken, men måtte slette tråden når de så at tråden «tok en ufin retning». Ble de overrasket over at tråden tok en ufin retning når fundamentet allerede var lagt med gruppetenkning og markering av offerets bakgrunn? Tilnærming om at en fra «deres egne» ble angrepet? De har jo fått med seg at det alltid dukker opp trusler når de splitter langs religion, og gjør seg til talsperson for muslimer istedenfor å snakke om felles verdier og felles identitet og å gjøre gruppen romsligere.

Dobbeltmoralen ligger i at de selvsamme stemmene som er rørende opptatt av gruppetenkning, hevn og muslimske kvinners forsvar når en ikke-troende, hvit person er angriper, sjelden er opptatt av å ta opp kvinners manglende frihet og forsterking av patriarkatet forankret i islam.

Å være selektiv er typisk nasjonalistisk trekk hos høyreradikale nasjonalister, og religiøse nasjonalister, fordi de ikke ser egen dobbeltmoral. De ser ikke egen undertrykkelse men er raske med å peke på andres.

Her skal det også sies at det eksisterer en løypekultur innen idrett hvor det forventes at de som ikke tilhører idretten holder seg unna løypene, enten det er friidrettsbaner, rulleskibaner, skytebaner, skiløyper, sykkelstier eller andre områder der det kan oppstå skader på gående hvis de havner i disse banene. Derfor kan munnhuggeri ofte oppstå her, ganske uavhengig av munnhuggernes bakgrunn og hudfarge. Dette skal selvfølgelig ikke oppfattes som forsvar for den aktuelle mannens fysiske eller verbale angrep i denne episoden, men å konfrontere rasisme og diskriminering på begge sider blir viktig for å skape trygghet for det moderate flertallet.