Barnevernet svikter ofte barn med flerkulturell bakgrunn, mener advokat Torgeir Røinås Pedersen. ILLUSTRASJONSFOTO
Storbritannias tidligere justisminister Jack Straw leker med ilden når han setter likhetstrekk mellom etnisitet og kriminelle seksuelle handlinger.

Samtidig som pedofiliskandalen her hjemme i Alvdal rulles opp, har en annen sedelighetssak skapt overskrifter på den andre siden av Nordsjøen. 

I en massiv politiaksjon over hele Storbritannia som startet i slutten av forrige uke har flere menn av pakistansk opprinnelse blitt arrestert, anklaget for å ha utnyttet etnisk engelske jenter. Nylig kunne Daily Mail fortelle om en gjeng på ni britisk-asiatiske menn som skulle ha tvunget et dusin jenter i tenårene til å bli sex-slaver. Noen av jentene, som er helt nede i 13-årsalderen, sier de måtte jobbe som prostituerte. Enkelte av tilfelle skal ha rekruttert og overtalt via nettet, et fenomen kjent under navnet “grooming”.

Billig kjøttstykke

Overskrifter hvor det står “seksuelle rovdyr” og innlegg som sidestiller enkeltes seksuelt avvikende oppførsel som representativt for alle menn med britisk-muslimsk bakgrunn florerer i alle aviser, både på papir og i nettformat. Enkeltes kriminelle handlinger har ført til en mediekjedereaksjon hvor alle og enhver skal plutselig skal snakke om integreringspolitikkens fallgruver som om det skulle gjelde alle menn med pakistansk bakgrunn.

Sistemann til å kaste seg inn debatten er en høyst respektabel politisk person, nemlig tidligere justisminister Jack Straw. Hans kommentarer om at “alle menn med pakistansk opprinnelse tråler etter sex og ser på hvite kvinner som billig kjøtt” har skapt reaksjoner. I et land som har kommet hakket lenger enn Norge når det gjelder raserelasjoner (f .eks at man har flere blandingsekteskap, og flere fra etniske minoriteter i lederstillinger) finner jeg en slik argumentasjon farlig, sterkt generaliserende, ja, nesten absurd.

Omvendt argumentasjonspyramide

Hvis vi gjør et tankeeksperiment, og jeg skulle ta en “Straw” i henhold til de siste dagers overskrifter her hjemme, ville jeg ikke turt å tenke over konsekvensene.

Hadde jeg henvist til det som avsløres nå i Alvdal, det som skjedde i Bjugn-saken for 18 år siden, samt enkelte norske middelaldrende menns aktiviteter i Gambia og Pattaya som “en typisk norsk tilbøyelighet” så ville jeg mest sannsynligvis oversvømt av hat-e-poster. Kanskje i beste fall.

Farlig kobling

Helst skulle vi alle sluppet å lese om pedofili og andre former for grov seksuell utnyttelse, uansett om det skulle skje her hjemme, i et naboland eller på den andre siden av jordkloden.

Og derfor er det særs viktig å holde seg mest mulig til fakta og vise måtehold i debattformen. Å vise til en såpass kriminell handling og avskyelig som universelt gjeldende og typisk for den ene eller andre folkegruppen, enter det snakkes om nordmenn, pakistanere eller andre, er ikke bare skuffende, men óg brennbart og farlig.