child, protection, umbrella
– Som et velstående land, hvor det meste fungerer, har vi et ansvar for å ta vare på verden rundt oss, især vergeløse barn i akutt nød.
Foto: Pixbay
FrP fremstiller det som uansvarlig å ta ansvar for barn som trenger hjelp i en ekstra tøff tid – det er nettopp dette som er en uansvarlig holdning, skriver Malin Ali.
249Shares
Malin Ali

FrPs Jon Helgheim etterlater ingen tvil om at han er imot å hente flyktninger fra Moria-leiren. Han har kommet med mange tydelige uttalelser om sitt standpunkt. Han skriver blant annet på Facebook-siden sin:

«Det er uansvarlig og uredelig å bruke koronakrisen til å hente asylsøkere til Norge. Dessverre finnes det ingen grenser for hva asylaktivistene er villig til å misbruke for å hente asylsøkere til Norge.»

Videre betegner han i Aftenposten de tidligere statsrådene og statsministerne som har skrevet under en kampanje for å få barn fra Moria sendt til Norge som «eks-politikere som nyter glade dager med mindre ansvar og vil fremstå som snille og gode personer». Han forklarer dette med at det i virkeligheten er Frp som er opptatt av å være ansvarlige.

Barna i Moria har et beskyttelsesbehov – alle sammen

Da lurer jeg på om det er ansvarlig å tenke at sårbare barn selv velger å leve i umenneskelige forhold. Er det ansvarlig å frastå fra et globalt ansvar for barn som lider? Som et velstående land, hvor det meste fungerer, har vi et ansvar for å ta vare på verden rundt oss. Ikke for å promotere oss selv som snille og gode personer, men for å handle etter en helt obligatorisk solidaritet. Solidaritet som ikke kjenner landegrenser.

Ikke langt fra oss som bor i Norge, relativt trygge i våre hjem, finnes Moria-leiren som huser 20 000 mennesker, av disse er rundt 7500 barn. Leiren var bygget for å huse 3000 mennesker. Å la barn bo i Moria, redde og utrygge, er et valg som er mulig å endre på – nå må Norge velge å stå på rett side sammen med de andre europeiske landene som tar ansvar, herunder ti land som har ønsket å evakuere 1600 barn, fordele dem mellom seg og gi dem en slags trygghet.

Er det ansvarlig å frastå fra et globalt ansvar for barn som lider?

Barna lever allerede under umenneskelige forhold, vi kan bare begynne å forestille oss de katastrofale konsekvensene etter hvert som koronaviruset får spre seg i den overbefolkede leiren. For der er det ingen mulighet for isolering. De kan ikke holde seg hjemme, for de har ikke et hjem. De har ikke tilgang på rent vann, varme eller trygghet. De bor tett i tett i telt, må stå i timelange matkøer, og dele toalett med hundrevis av andre. De har en svært begrenset tilgang på helsehjelp. Barna er redde for at familiemedlemmer skal dø fra dem. De frarøves en trygg oppvekst mens vi ser på. Likevel er det altså politikere som svarer at «vi må prioritere de barna som har et reelt beskyttelsesbehov». Det skremmer meg. Det er ingen som skal måtte være barn i Moria.

Velg raushet og likeverd, Listhaug

Sylvi Listhaug publiserte et Facebook-innlegg der hun kritiserer KrF og Venstre sitt ønske om å evakuere barna fra Moria-leiren. Hun mener at det er en trussel mot norske interesser i en tid hvor mange nordmenn er blitt permittert og mange bedrifter kan gå konkurs. Hun sier videre at i Moria-leiren er det migranter fra ulike land, og at de har kommet seg dit ved å krysse Middelhavet ulovlig, hvorpå hun spør hvorfor dette skal premieres.

Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug skriver i sin Facebook-post at enkelte i Moria-leiren har krav på beskyttelse, og andre ikke. [Screenshot, Facebook]
Vi kan ikke tillate oss å fraskrive oss ansvaret for å redde sårbare barn i en reell krise, slik Listhaug oppfordrer oss til. Barna i Moria er også vårt ansvar. Selv om Norge er i en krisesituasjon kan vi allikevel klare å ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg blir trist av at Listhaug stiller spørsmål til hvorfor det å krysse Middelhavet ulovlig skal premieres. Sylvi Listhaug har vært heldig med livet. Hun er født med gode kort på hånda. Jeg hadde håpet at en person som henne, i maktposisjon, hadde brukt av sitt overskudd ved å sette raushet og likeverd først.

Inntil det skjer, oppfordrer jeg alle som setter menneskehetens uimotstridelige likeverd høyt til å fortsette med å heve stemmen, signere opprop, debattere på sosiale medier og vise engasjement på den måten de nå kan. Enten det er fordi man har overskudd til å gi litt av egne ressurser, eller i form av annet engasjement. Ingen er trygge før alle er trygge.