En diskusjon om deprivatisering av islam er et viktig poeng når man snakker om sharia i Norge, hevder innsenderen.
Foto: Scanstockphoto.com
"Det store bildet er at både Sosialistisk Venstreparti og Sosialistisk Ungdom har et prosjekt der vi vil være de systemkritiske. De som tar de svakeste til forsvar, skriver SV- medlem Olivia Corso Salles.

Den siste tiden har lederen for Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, valgt å sette debatten rundt hijab og det sekulære samfunnet på dagsorden. For det er jo nødvendigvis en debatt “noen” må tørre å ta. Hvorfor ikke bruke SVs landsmøte som en anledning for å diskutere hodeplagg. En gang til. Det er nettopp det kvinnekampen nå trenger.

At SV i det hele tatt bruker tid på å diskutere og plass i arbeidsprogrammet på tekstil, virker for meg meningsløst. Vi skulle være de som løftet oss over disse debattene. Vi skulle komme med løsningene for god integrering og en visjon for et godt mangfoldig Norge. Det irriterer meg at jeg må skrive om et tørkle og brautende unge menn. Nok en gang. Kombinasjonen gjør det ikke bedre.

Avisa Utrop kunne i går erklære sin støtte til SU som «…nå har tatt på seg den vanskelige oppgaven med å korrigere moderpartiets politiske prosjekt». I følge Utrop er det slik at «SV i lengre tid har kjørt seg fast i en gjørmete sump av misforstått toleranse». Halse mener vi må få slutt på at vi tillater alt i multikulturalismens navn. Det er nesten som å høre Hege Storhaug lange ut mot venstresida.

Det kan virke som om Halse og Utrop tror de gjør noe revolusjonerende ved å ta en debatt ingen andre “tør” å ta. Men vi har tatt den. Gang på gang. Det handler ikke om å ta ansvaret for den sekulære stat. “Sekulær” er at staten ikke skal ta stilling til trosspørsmål. Da er det helt greit at SU tar opp problemstillinger som skoleavslutninga i kirken, men at elever på eget initiativ lager en bønnegruppe i friminuttet, eller velger å gå med hijab, det er friheter vi har i en sekulær stat.

Hijab i politiet kan være en del av en sekulær stat. Som de fleste feminister mener jeg ikke at hijab er problemfritt. Det er helt åpenbare utfordringer ved plagg tilegnet ett kjønn. Men hva er viktigst? For meg er inkludering viktigst. Og det er et paradoks at vi snakker om å få minoritetskvinner ut i arbeid, samtidig som at vi aktivt går inn for å utelukke dem fra enkelte arbeidsplasser. Nå er det ikke horder av kvinner i hijab som står i kø for å komme inn på politihøyskolen, men det var nå en dame som fikk denne debatten i gang. Hun ville søke politihøyskolen som første kvinne i hijab. Politihøyskolen var positiv, det var også justisdepartementet. Det med begrunnelsen om at politiet skulle gjenspeile hele befolkningen. Men så ombestemte de seg, statsministeren fikk kritikk for håndtering av saken og det var best for alle at denne fikk ligge i ro.

Jeg tror ikke dette er en spesielt viktig sak for SU. Det store bildet er at både Sosialistisk Voksen og Sosialistisk Ungdom har et prosjekt der vi vil være de systemkritiske. De som tar de svakeste til forsvar. Skal SU rekruttere et bredt nedslagsfelt med unge som søker å tilhøre en organisasjon, er ikke tekstildebatten veien å gå. Jeg ble med på laget fordi sosialistene var dem som ikke tok den enkle veien. Mens de andre gjorde billige poeng ut av å skille «oss og dem», tok sosialistene den litt mer kronglete veien rundt. Det er ikke alltid en lett jobb, men det traff nå meg.