«Jeg blir stadig mer bekymret for det marginale fokuset på menns mentale helse og omtale av menn i feministiske samtaler og debatter», skriver artikkelforfatteren.
Foto: Ukjent
Likestilling og fokus på helse skal ikke begrenses til å gjelde enkelte individer. Menn må også med i denne viktige kampen, skriver Valerie Maigret Berger i dette innlegget.

Søndag 21. mars døde den egyptiske forfatteren og legen Nawal El Saadawi i en alder av 89 år. Denne frittalende feministen fra Egypt er mest kjent for sine bøker om kvinner og islam.

Menn undertrykkes også i patriarkatet

I 2020 kåret tidsskriftet Time Magazine henne til en av årets 100 kvinner, og viet forsiden til henne. Hun er også blitt omtalt som den arabiske versjonen av den franske filosofen og feministen Simone de Beauvoir.

En kjent samtale med Saadawi fra 2018 for det britiske tv-programmet Channel 4 News tar opp feminisme, fiksjon og demokrati. En uttalelse fra denne samtalen lyder slik: Men are oppressed by the patriarchy too’. Det er en overraskende uttalelse fra en kvinne som har viet mesteparten av livet til det annet kjønn, og spesielt i konteksten som omhandler religiøst patriarki og arabiske kvinners rettigheter. I et forsøk på å grave etter engasjement knyttet opp mot menn, var det forsvinnende lite å spore. Uttalelsen har gjort inntrykk på meg. Jeg undres hvorfor ikke flere feminister sier det samme?

En mann som evner å sette ord på følelser

Mellom 500-600 personer dør av selvmord i velferdssamfunnet Norge hvert år, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet fra mai 2020. To tredjedeler er menn. 

En som belyser tematikken om liv og død er musiker og spaltist Håvard Lund. Han skriver i en kronikk for Hight North News: 

«Jeg blir kalt for emosjonell, for det å ta avgjørelser hvor logikk og rasjonalitet er frakoblet gjør kun tåper, dårer eller døgenikter. Ord brukt om menn. Gamle ord, men likevel. Ord som finnes. Annet ord: Homo. Et spottende ord om mann som evner å sette ord på følelser. Brukt fra 1909 i Norge.»

Unødvendig distanse og segregering mellom kjønn

I kraft av å være kvinne, engasjeres jeg ofte i saker som omhandler kvinners rettigheter og patriarkatets begrensninger. Men jeg blir stadig mer bekymret for det marginale fokuset på menns mentale helse og omtale av menn i feministiske samtaler og debatter. Ta for eksempel teksten til influenser Christina Fraas som ble publisert på nrk.no før kvinnedagen; 

«At menn behandler kvinner med kjærlighet og respekt burde være standarden.» I det øyeblikket jeg var ferdig med å lese teksten, følte jeg meg endelig fri fra ord og støy som ikke var en kronikk verdig. Ikke bare bagatelliserer hun menn som håpløse og kjipe, men fremstiller også kvinner som underdanige og desperate i møte med en potensiell partner.

Jeg vil benytte anledningen til å takke personer med andre kjønnsuttrykk og definisjoner

Til tider, skjemmes jeg over å være kvinne, når jeg bevitner manglende selvinnsikt, generalisering og begrensede narrativ. Det er ikke slik at menn skal tåle alt. Ei heller kvinner. Eller transpersoner, interseksuelle eller hva du måtte finne på å kalle deg. Vi er uansett et helt fargekart av personligheter, formet av så mange faktorer at å knytte oss opp mot kun èn egenskap, skaper unødvendig distanse og segregering mellom kjønn. Kan ikke menn vise følelser uttrykt gjennom tårer som vil trille nedover kinnene? Gjelder det i så fall kun heterofile menn? Unge? Eldre? Norske? Høyreorienterte?

Likestilt helsetilbud

Vi uttrykker alle følelser på ulike måter. Kanskje er veien til å forsøke å forstå, en egenskap vi alle bør forsøke å forbedre framfor å generalisere og kritisere. Vi handler aldri på egenhånd. Vi formes av nåtid og fortid, av mennesker rundt oss. Kan noe av årsaken til enkeltes manglende evne til å uttrykke følelser ha med kommunikasjonen innad i forholdet? Før man går hardt ut, kan det være verdt å stille noen kontrollspørsmål. 

Det er heller ikke slik at kvinner ikke bryr seg om menns følelser. Det ville i så fall vært like generaliserende. Det synes imidlertid som en kamp mellom oss og dem, der menns følelser er den store synderen. Hva med å benytte kvinnedagen vi nettopp har feiret til å rette fokus mot likestilt helsetilbud fremfor et karikert utsagn slik Sanitetskvinnene uttrykker seg på sine nettsider: Hvorfor prioriteres menns helse? 

Individet vi ønsker å være

Hun, han eller hen. Vi behøver ikke flere levende sjeler som ønsker å gå i krig mot hverandre. Likestilling og fokus på helse skal ikke begrenses for å gjelde enkelte individer. 

Jeg vil benytte anledningen til å takke personer med andre kjønnsuttrykk og definisjoner. Som engasjerer seg for et mer likestilt samfunn og respekter andre for de individene vi alle ønsker å være. Med både sterke og svake egenskaper, og med en unik personlighet. Og, med evne til å lære og utvikle seg hvis man blir sett og forsøkt forstått. 

Kvinnekamp er ikke å fronte kvinner på bekostning av menn, men å likestille kjønn.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.