Gjenåpning av byen gir oss en unik mulighet til å tenke nytt om hvordan vi møtes og bruker våre felles rom, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Eukalypton
Levende uterom der mennesker møtes legger et stødig fundament for en god by, skriver Valérie Maigret Berger i dette innlegget. 
175Shares
Valérie Maigret Berger

Under en pressekonferanse 21. mai varslet byrådsleder Raymond Johansen at Oslo gikk i retning gjenåpning. Ølkraner og vinflasker åpnes, så vel som kafeer, gallerier og treningssentre. Vi mennesker kan endelig samles igjen. Det åpner for nytenkning. 

Fellesskap i vår tid

Fellesskap på ulike arenaer. Vi har hørt nødrop om dette i lang tid. Fellesskapet og dets goder. Selv de store individualistiske tenkerne filosoferte om meningsfylte liv der fellesskapet var et av de viktigste faktorene i et godt liv. Den gamle greske filosofen Epicurus var at nytelse i seg selv er å leve et enklere liv. Kunnskap, vennskap, fellesskap, dydighet, moderasjon i alt, og frihet fra kroppslige smerter var blant egenskapene han pekte på som essensen i et godt liv.  

Hva slags fellesskap tenkte Epicurus på? Hva ville de store tenkerne ha sagt om fellesskap og naboskap i vår samtid? Er ikke nettopp samholdet en viktig faktor i våre liv – for å føle oss trygge, for muligheten til å forme og utvikle oss både som individer og som samfunn?

Hjemmekjære nordmenn

Den indiske arkitekten Anupama Kundo uttalte følgende til Louisiana Museum nord for København: 

«If you are not rooted yourself, you will go to hundreds of places without seeing anything. Because you know yourself better, you observe things deeper.» 

Hun poengterte noe viktig om å føle seg rotfestet. Men hvordan skapes denne følelsen av tilhørighet? 

Det finnes gode eksempler på ildsjeler som har startet små og store prosjekter som holder folk i aktivitet.

Nordmenn bruker mye tid og penger i hjemmene, og er hjemmekjære. Vi vil heller gå ned i lønn enn å jobbe langt fra hjemmet. Sykepleier og temaredaktør i Sykepleien Liv Bjørnhaug Johansen, påpeker dette i en kronikk om norsk kultur i Drammens Tidende datert 20.04.2021:

«Vi har fått høre det siden middelalderen; Nordmenn er vanskelig å komme inn på. Vi bosetter oss spredt, og snakker ikke med fremmede. Vi deler ikke ut klemmer i utrengsmål, og liker oss best hjemme. Vi er kulturelt skapt for å takle en pandemi.»

Miljøet utenfor egen dør

Det skjer allikevel endringer. Journalist Hilde Lundgaard hadde nylig en artikkel på trykk i Aftenposten der hun peker på Oslo-borgere som flytter ut av hovedstaden, men påpeker også Oslos kvaliteter: – I tillegg troner byen på verdenstoppen for livskvalitet, helsetilbud, luftkvalitet og tilgang til uteområder. På toppen kommer god balanse mellom arbeid og fritid. Faktisk har byen verdens nest minst overarbeidede befolkning – bare slått av Budapest.

Hva skal til for at vi vier mer tid og penger til området og mangfoldet utenfor våre dører? 

Ikke nødvendigvis bedre levekår

Når vi snakker om utfordringer med tilknytning til et område vi ønsker å gi næring til, kan vi trekke frem flere eksempler fra Oslo. Se til områdeløftet på Tøyen og Grønland. OsloMet publiserte en sak datert 31. mai 2019 med tittelen: «Områdeløftene Tøyen og Grønland innfrir ikke forventningene». Saken omhandler hvilke konkrete tiltak som er gjennomført for å bedre levevilkårene og dermed skape økt trivsel i bydelene. Det kommer frem at områdeløftet bidrar til et bedre nærmiljø, men ikke nødvendigvis bedre levevilkår for den enkelte. 

De aktive byrommene gir lønnsomhet

I videointervjuet «Neighborhoods in Action» med den amerikansk-kanadiske byplanteoretikeren og kritikeren, Jane Jacobs, forteller hun om viktigheten av aktivitet i et nabolag.

Jacobs fokuserte på menneskets behov for aktiviteter til ulike tider på døgnet, på ulike tider av året, som  ikke bare resulterer i levende og trygge nabolag, men også økonomisk utvikling av byen. Hun nevner bl.a. «hjørner» i form av kafeer, barer og lokale aktivitetshus som en viktig del av et godt nabolag. Jacobs pekte på noe viktig som fortsatt er mer aktuelt enn noen gang: Trygge nabolag med muligheter for et variert næringsliv og yrkesliv, særlig der de småbedrifter, må gis plass, samt rom for kreative virksomheter, sosialt liv, naboskap og mangfold. 

Det finnes gode eksempler på ildsjeler som har startet små og store prosjekter som holder folk i aktivitet. Substans i de nye lokalene til Schous Bryggeri på Grunerløkka er et av dem. Dansestudioet der, som tilbyr kurs innen hiphop, house, break, popping, waacking og vogue, ble grunnlagt av Camilla Tellefsen og Mathias Jin Budtz for ti år siden. Arenaer som inkluderer barn, ungdom og voksne og gir folk muligheten til å dyrke sine interesser på flere nivåer er en stødig investering i våre boligområder. 

Prosjektene som kan få evig liv

Muligheten til å føle tilhørighet, både i sitt private hjem og nabolaget, bør være et langvarig og levedyktig mål. Som i andre former for relasjoner, har man behov for trygghet og  tilknytning til sitt nabolag, i form av folkelig deltagelse, inkluderende prosjekter eller økonomiske midler som hever standarden. Da kan vi få trygge områder der det kommuniseres, ikke bare på digitale oppslagstavler, men kanskje over en kopp kaffe i bakgården.

Oslo har med gjenåpningen akkurat nå en ny mulighet for å få til dette riktig!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.