Anna Freud med sin far, Sigmund Freud. Begge sentrale psykoanalytikere.
Foto: Utforsk Sinnet, Ukjent fotograf
I en tid der mange skriver bøker om sitt emosjonelle jeg, lurer jeg på om vi nordmenn mangler redskaper til god selvinnsikt, skriver Valérie Maigret Berger i dette innlegget.  
61Shares
Valérie Maigret Berger

Mange parisere har en psykoanalytiker og kan snakke om dette i det vide og det brede. De har gjerne en sterk holdning til hva man bør og ikke bør gjøre i dette henseende. For eksempel, er det bedre å gå til en mann eller en kvinne, avhengig av om du er mann eller kvinne? Er det å foretrekke å se en lacaniansk, en freudiansk eller en jungiansk terapeut? Pariserne vil imidlertid sjeldent avsløre detaljene i analysene om dem, på samme måte som de ikke vil fortelle deg om drømmene sine – man bør ikke snakke om seg selv. 

Kjærlighet viktig for Lacan

Et kjapt Google-søk om Frankrike og psykoanalyse gir flere treff og svar på hvorfor franskmenn er opptatt av faget. BJPsych International, et tidsskrift med en oversikt over gjeldende politikk og praksis i psykiatri i forskjellige land, hjelper alle psykiatriens fagfolk med å lære om og holde seg oppdatert på innen sitt felt. De har publisert en artikkel om Frankrike, og landet presenteres som et sted der psykoanalyse fortsatt har en viktig posisjon, både i psykiatri, akademia og i  det private.

I forskningen de refererer til står det skrevet at fransk psykoanalyse er sterkt påvirket av lacaniansk perspektiv. Et perspektiv som ofte karikeres som den «ekte» franske psykoanalysen. Jacques Marie Lacan var ikke bare psykoanalytiker, men også filosof. Sterkt påvirket av Freuds gamle tekster. Mellom 1932 og 1938 var han i analyse hos Rudolph Löwenstein, en av de mest kjente psykoanalytikerne i Det Psykoanalytiske Selskap i Paris (SPP, Société Psychoanalytique de Paris).

Lacan hang også rundt i surrealistiske kunstnermiljøer med André Breton og Salvador Dali, og ble senere Pablo Picassos private lege.

Kjærlighet var et viktig tema for Lacan. Hans perspektiv er gåtefullt og fascinerende. Et av hans mest kjente fraser: «Å elske er å gi det du ikke trenger til noen som ikke eksisterer.» Lacan så heller ingen konflikt mellom attraktivitet og intelligens. 

Argentinas psykologtetthet

I boken Kunsten å elske (1956) skriver den avdøde tyske psykologen, psykoanalytikeren og filosofen Erich Fromm noe så vakkert som dette: «Infantil kjærlighet følger dette prinsipp: ‘Jeg elsker fordi jeg blir elsket. Moden kjærlighet følger dette prinsipp: Jeg blir elsket fordi jeg elsker’. Umoden kjærlighet sier: Jeg elsker deg fordi jeg trenger deg’. Moden kjærlighet sier: ‘Jeg trenger deg fordi jeg elsker deg’». 

I kapitlet om kjærlighetens teori forklarer Romm kjærlighet og frihet slik: «Respekt kan bare eksistere under frihet – l’amour est l’enfant de libertè, heter det i en gammel fransk vise. Kjærlighet er et barn av friheten, aldri av tyranniet.» Boken er en dyp, klartenkt og utfordrende bok om kjærlighet.

I arkivet til Dagens Næringsliv finnes en artikkel fra 2017 om argentinere og deres kjærlighetsforhold til psykoanalyse, skrevet av Hilda Nyfløt, et utdrag lyder slik: «I Argentina er det like legitimt å løpe fra jobb for ‘å rekke analysen’ som for å hente barn i barnehagen. Ikke noe annet land kan måle seg med den argentinske tettheten av psykologer». Med artikkelen følger videosamtaler med argentinere om hvorfor de velger å gå til psykoanalytiker.

Trenger nye arenaer for å forstå destruktive krefter

I en tid der mange i Norge skriver bøker om sitt emosjonelle jeg, kan det være interessant å stille spørsmål ved om vi mangler innsikt og forståelse i hvordan vi skal forstå og håndtere vårt emosjonelle jeg. Kan det være at vi trenger å vekke interessen for å gå dypere inn i våre komplekse sider igjen for å bli et bedre til å styre oss selv?

Vi mangler arenaer som kan lære oss å forstå og prate om destruktive krefter.

Her kan vi se på følelser og trekk som sykelig sjalusi og narsissisme. Det er stor fare for at mennesker med lite selvinnsikt og vanskelige følelser kan gå inn i noe selvdestruktivt i form av manglende empati og manipulativ adferd i møte med andre. 

Vi mangler arenaer utenom tilbud om psykologer. Vi trenger flere arenaer som kan lære oss å forstå og prate om destruktive krefter. Altså kontakt med andre som kan faget og som kan  hjelpe nordmenn med å forstå og se sider som kan være egosentriske, kaotiske eller destruktive. En vilje til endring må dog være tilstede. 

Frigjøring fra indre konflikter

Freud og andre psykoanalytikere har vært opptatt av det skapende menneske. Hva betyr det? For å få forståelse av det å være et skapende menneske kan vi også lese andre psykoanalytikere, for eksempel Anna Freud og Melanie Klein.

Anna Freud ga ut Egoet og forsvarsmekanismene (1936) – boken som for første gang i kjernen presenterte ideen om at vi instinktivt forsøker å beskytte vårt ego (vårt akseptable bilde av hvem vi er) med en rekke forsvar.

Melanie Klein er kanskje best husket i dag for boken The Psychoanalysis of Children (1932), om et «godt bryst» og et «dårlig bryst»

Målet med psykoanalyse er å frigjøre individet fra sine indre konflikter og forbedre det mentale. Å bli kjent med gamle traumer og se sitt sjeleliv på nytt. 

Hvorfor har vi ikke en kultur for Lacian, Freud og Helen Deutch i Norge? Det funderer jeg på.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.