At begrepene vi bruker ikke henger på greip lenger, skyldes blant annet den enorme omveltningen et ellers homogent samfunn har gjennomgått i løpet av få tiår, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Brookings
Zafar Anjum har latt ku-dilemmaet marinere – og ser her i bakspeilet på saken om den svarte kua som fikk Norge til å koke.
465Shares

Jeg burde egentlig ha deltatt i debatten om å verne om nullrente mot de mektige NATO-styrkene, men klarte aldri få kua ut av mine tanker. Kua dukker fortsatt opp i mine drømmer og ber om en rettferdig og anstendig omtale, selv om hun er vokst opp på asylmottak, men har oppnådd toppen av sin karriere som deltager i den populære tv-serien «Farmen Kjendis».

Omveltning av dimensjoner

Mens en hel nasjon var under misfarging, helt ut av dimensjoner, måtte en ku til for at samfunnet for noen uker siden skulle bli utfordret til å sortere begrepsapparatet.

Eides Språksjov burde ta oppgaven å sortere ut dårlige og farlige ord og uttrykk fra det norske språk, på vegne av selveste Språkrådet. Selve symbolet for det hele, Shabana Rehman, valgte å gå i seng med fienden, og temaet ble så brennbart at de store idrettsikonene også ble tvunget til å gå ned på sine knær, ikke for å ta imot medaljer, men for å få delvis ufortjent kjeft av Gud og hvermann.

For temaet er viktigere enn å bli redusert til å handle om ordvalg, selv om ordvalg i seg selv også er viktig. At begrepene ikke henger på greip lenger, skyldes blant annet den enorme omveltningen et ellers homogent samfunn har gjennomgått i løpet av få tiår.

Forståelig med noe kaos

Men vi vet det jo. I løpet av den relativt korte, norske innvandringshistorien, har vi som har invadert landet skapt kaos og spetakkel i det jeg forestiller meg må ha vært et fredelig samfunn.

At begrepene ikke henger på greip lenger, skyldes blant annet den enorme omveltningen et ellers homogent samfunn har gjennomgått i løpet av få tiår.

Når alle folkegrupper, samer inkludert, skal dyrke egne kulturer, be til hver sin gud, ofre dyr på halal og humant vis, feire bryllup med 300 gjester, oppdra sine unger på egen ånd, og henge utforkjørende ungdommer i tau rundt benet i hjørnet av en moske i hjemlandet – ja, da blir det kaos.

Bismaken av ordene varierer

Språket utgjør en vesentlig del av kulturen. Kulturelle forskjeller gir forskjellige tolkninger av egne historier. Disse forskjellene har vi arvet gjennom våre forfedre og ført videre gjennom både oppdragelse og utdanningsinstitusjoner. Vi bruker begreper for å bli forstått eller misforstått.

Ordet «bror» gir ingen mening for en etnisk norsk gutt, med mindre han ikke er både farget og muslim. Han vil nekte å være din bror. Han vil knapt være broren til sin egen halvbror. Brorskapet hører hjemme i den muslimske verden. Kulturer i den tredje verden er basert på fellesskap og brorskap. Min fetter er både min nære venn, familie og en potensiell make til min søster. I norske konvensjoner er en fetter gjerne litt mer distant, eller gir, i verste fall, assosiasjoner til en litt dyster og uærlig person som er langt nok ut i familiens periferi til å kunne tillate seg både det ene og det andre.

Begrepenes ulike valør

«Negerkonge» og «negerku» gir heller ingen mening for en som oppfatter seg som innehaver av mørk hud og bærer av en grusom historie med kjøp og salg av mennesker som halvautomatiske jordbruksmaskiner.

Slik betyr også «Insh Allah» og «Allah hu akbar» noe helt annet for en muslim enn for en vantro. Vi roper gjerne Allah hu akbar fem ganger om dagen, mens vestlige borgere søker tilflukt for å redde eget liv. For en vantro vil denne ordkombinasjonen assosieres med terror.

Med Guds vilje vil hodet bli kappet av i neste øyeblikk, tenker kanskje enkelte. Især «Allah hu akbar» vil kunne utløse en «intervention required alert» på CIAs kontorer, hvis det dukker opp i datastrømmen din på vei til USA via våre utro danske venner. Til tross for at intensjonen bak utsagnet helt enkelt kan ha vært å si noe i retning av: «Gud hjelpe meg!», type: «Gud hjelpe meg, nå har Rema 1000 satt opp prisen på Makrell i tomat igjen!»

Men ok. Jeg mener at vi må se denne saken fra flere sider. Vi må sortere ut støtende ord – om enn velmenende – fra alle kulturer, ikke bare fra de vestlige. La oss bli enige om å stryke begrepene «neger» og «Allah hu akbar» fra det norske språket. Det ene er støtende, og det andre oppleves av enkelte livstruende.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.