Riksadvokaten understreker at man bør anmelde det man antar er straffbare hatefulle ytringer.
Foto: Riksadvokaten
Vi ser ikke at det er dekning for sentralisert etterforskning av SIAN, men denne type saker prioriteres, skriver riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i dette tilsvaret.
316Shares

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud og riksadvokatfullmektig Mads Fredrik Baardseth, svarer her sammen på oppropet til riksadvokaten formulert av Mohsan Raja, Lars Gule, Javeed Shah, Khadija Rafaqat og Nor Aylin Obeid, publisert i Utrop den 4. mai og underskrevet av en rekke personer. 

«Den sentrale påtalemyndigheten må etterforske SIAN og deres hatretorikk», skrev Mohsan Raja, Lars Gule, Javeed Shah, Khadija Rafaqat og Nor Aylin Obeid i et opprop til riksadvokaten i Utrop den 4. mai.
Foto : Faksimile, Utrop 04.05.2022.

Påtalemyndigheten i Norge har tre nivåer; riksadvokaten, statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet. De to førstnevnte nivåene utgjør Den høyere påtalemyndighet. Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling. 

Kompetansen til å treffe ulike påtaleavgjørelser i straffesaker er regulert i straffeprosessloven §§ 65 til 67. Loven speiler her påtalehierarkiet, hvor kompetansen til å treffe ulike påtaleavgjørelser er fordelt ulikt alt etter avgjørelsens karakter og stadiet i påtalebehandlingen, lovbruddets art, strafferamme mv. 

Overtredelse av straffeloven § 185 (hatefulle ytringer) har en strafferamme på fengsel inntil 3 år. Tiltalespørsmålet hører dermed under statsadvokaten, jf. straffeprosessloven § 66. Ansvaret for å avgjøre påtalespørsmålet etter straffeloven § 185 tilligger derfor allerede Den høyere påtalemyndighet. 

Når kompetansen tilligger statsadvokaten, er det som utgangspunkt anledning til å påklage statsadvokatens påtalevedtak til overordnet påtalemyndighet, se straffeprosessloven § 59 a. Dermed kan påtaleavgjørelser knyttet til straffeloven § 185 påklages til riksadvokaten. Denne ordningen sikrer muligheten for en reell to-instansklagebehandling. 

Påtalemyndigheten i politiet har en viss adgang etter påtaleinstruksen til å innstille en forfølgning, jf. påtaleinstruksen § 17-1. En slik beslutning kan også påklages, da til statsadvokaten – hvilket også her innebærer at spørsmålet vurderes av Den høyere påtalemyndighet.

For fullstendighetens skyld nevner riksadvokaten for øvrig at hatkriminalitet er blant de sakstyper som er prioritert i riksadvokatens rundskriv nr. 1/2022 (mål- og prioriteringsrundskrivet), se romertall V nr. 1 på side 7 i punkt 8. 

I det samme rundskrivet heter det også, på side 7: 

“Alle saker i distriktet som faller innenfor riksadvokatens prioriteringer, skal gis forrang ved knapphet på ressurser, uavhengig av hvilken enhet som er tildelt etterforskings- og påtaleansvaret. Det påligger politimesteren å sørge for en ressursallokering som sikrer at de prioriterte sakene gis nødvendig oppfølging. 

Det er i utgangspunktet ikke rom for å nedprioritere saker som omfattes av ovennevnte prioriteringer.” 

Oppropet kan forstås som en oppfordring til å beslutte sentralisert etterforskning, men riksadvokaten kan ikke se grunnlag for det. Som nevnt over, er sakstypen et prioritert område generelt. 

Det understrekes for øvrig viktigheten av at man anmelder det man antar er (straffbare) hatefulle ytringer som fremsettes – fra SIAN eller andre – slik at disse kan etterforskes og påtaleavgjøres. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.