Omar Gamal, Rauand Ismail og Abdullah Alsabeehg er alle potensielle ordførerkandidater i Oslo. De kan relatere til utfordringer innflyttere og innvandrere møter i Oslo, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Faksimile, Chris Aadland/MDG, Helge Brekke, Oslo kommune/Sturlason
Vi er heldige som har tre ordførerkandidater som er fra byen vår, skriver Hatem Ben Mansour i denne kommentaren til Demokratenes Reinert Skadsem.
155Shares

Reinert Skadsem fra det høyreradikale og selverklærte nasjonalistiske partiet Demokratene prøver å spille innvandrere og minoritetsgrupper opp mot hverandre, og fremviser et rasistisk grunnsyn i Utrop den 18. oktober når han stiller spørsmål om polakker ikke er representert blant rødgrønne toppkandidater fordi de har feil hudfarge, og mener Omar Gamal, Rauand Ismail og Abdullah Alsabeehg ikke speiler Oslos befolkning fordi de har en flerkulturell bakgrunn. 

Kandidater som kan relatere til innflyttere og innvandrere

Hadde du truffet en mørkhåret polakk og Rauand Ismail, MDGs potensielle ordførerkandidat, tror jeg ikke nødvendigvis du hadde sett store forskjellen i fargetoner. Skadsem synes å se på «hvithet» ikke ut fra mengde melanin, men en abstrakt forståelse av ulikhet som er til forveksling lik utdaterte biologiske raseteorier. Nasjonalisten Skadsem har nok først og fremst et problem med at ordførerkandidatene ikke har europeiske aner.

Ulike grupper har innvandret til Norge og derfor ser vi melaninrike minoritetspersoner med asiatiske og afrikanske aner som nå kan bli toppkandidater i SV, AP og MDG. Dette er grupper som har kommet til landet de siste 50 årene. Ordførerkandidatene er alle oppvokst i Oslo, den yngste født i 1999. På samme tid har Oslos befolkning økt med 40 prosent på grunn av tilflytting. Omar (SV), Rauand (MDG) og Abdullah (AP) er nok ikke minoritet i Oslo fordi de har innvandrerbakgrunn, men kanskje fordi de er vokst opp i byen. 

Det er et sunnhetstegn for lokaldemokratiet at flere ordførerkandidater har en langvarig lokal forankring. Vi er heldige som har tre ordførerkandidater som er fra byen vår, og som barn av innvandrere kan relatere til utfordringer innflyttere og innvandrere fra så vel Otta som Polen kan møte.

Unge, norsk-polske politikere er på vei

At det er få polske kandidater er ikke overraskende når polsk innvandring til Norge satt fart først etter at polske borgere kunne reise visumfritt i EU/EØS fra 2004, og vokste fra å være den sjette største innvandrergruppen i Norge i 2006 til den største året etter i 2007. I Oslo er polakker den tredje største. 

Det er et sunnhetstegn for lokaldemokratiet at flere ordførerkandidater har en langvarig lokal forankring

At de fleste polske innvandrerne i Norge har innvandret i løpet av de siste 18 årene gjør at det er få voksne med polsk bakgrunn som har hatt sin oppvekst i Oslo, men det er nok ikke lenge før vi vil se flere unge, norsk-polske politikere.

Kandidater med sterk forankring til byen

Forresten er nok minoritetsbefolkningen i Oslo nærmere halvparten enn en tredjedel om vi teller med oss som har én innvandrerforelder, eller barnebarna til de første asiatiske og afrikanske arbeidsinnvandrerne. 

Reinert Skadsem og Demokratenes fordomsfulle, ekskluderende og rasistiske tankegods har lite tilhørighet til Oslo, som byen har vist gjentatte ganger; fra 17. mai for alle i 1983 til Black Lives Matter-demonstrasjonen i 2020 og markeringen på Rådhusplassen 28. juni etter skuddene mot London Pub og Pers på hjørnet. 

De rødgrønnes ordførerkandidater i Oslo er flerkulturelle som Tigerstaden, og først og fremst tre Oslo-gutter med en sterk forankring til byen vår.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.