At Jens Stoltenberg deltar på den tyrkiske presidentens innsettelsesseremoni har fått oppmerksomhet, men det er likevel alt for få som hever stemmen når menneskerettigheter må vike for handel og politikk, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Nato
Både europeiske og norske myndigheter praktiserer en stilltiende aksept av Tyrkias undertrykkende regime, skriver Diyako Baroz i dette innlegget. 
Diyako Baroz
Latest posts by Diyako Baroz (see all)

Den første helgen i juni markerte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg sin tilstedeværelse på innsettelsesseremonien til Tyrkias president, Recep Tayyip Erdoğan, et valg som ikke har gått upåaktet hen. 

Erdoğan, en leder berømt for sitt autoritære grep om landet, har i lengre tid undertrykt ytringsfrihet, marginalisert politisk opposisjon og tilsidesatt grunnleggende menneskerettigheter. 

Stoltenberg undergraver Natos kjerneverdier

Stoltenbergs deltakelse i denne seremonien har utløst omfattende kritikk, da den lett kan ses som en anerkjennelse av Erdoğans styresett og en stilltiende aksept av hans vedvarende misbruk av makten.

Erdoğans aggressive og autokratiske styresett har lenge vært et sentralt tema på den internasjonale politiske scenen, ettersom hans undertrykkende politikk både skaper intern uro og destabiliserer regionen. Ved bruk av anti-terrorlovgivningen som redskap mot opposisjonelle stemmer, har Erdoğan effektivt undergravd pressefriheten og kneblet opposisjonen. Tyrkia har sett en urovekkende trend der journalister, akademikere og politiske motstandere blir stemplet som terrorister og forfulgt – på tynneste grunnlag.

Erdoğans brutale kampanje, inkludert mot den kurdiske befolkningen i Tyrkia, utgjør en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene. Hele byer ligger i ruiner, tusenvis av mennesker er blitt drept eller tvunget til å forlate hjemmene sine, og hundrevis av kurdere, inkludert folkevalgte politikere, er blitt fengslet under påskudd av terrorbekjempelse.

Erdoğans regime har også møtt anklager om å støtte internasjonal terrorisme. Flere rapporter tyder på at Tyrkia har gitt materiell støtte til og tillatt fri passasje for militante grupper som kjemper i Syria, noe som har bidratt til å eskalere konflikten og forverret humanitære forhold i regionen.

[…] Og stillheten fra norske myndigheter er merkbar

Til tross for denne dystre situasjonen har den norske Nato-generalsekretæren Jens Stoltenberg, og hans organisasjon, valgt å akseptere Erdoğan. Dette valget undergraver ikke bare Natos kjerneverdier som demokrati, individuell frihet og rettsstat, men gir også et farlig signal om at disse prinsippene kan settes til side for å opprettholde diplomatiske forbindelser. Og stillheten fra norske myndigheter er merkbar.

Ignorerer demokratiske idealer

Det er også urovekkende at Erdoğan krever at Sverige skal benytte sin nye terrorlov til å kvele en demonstrasjon. Når Stoltenberg roser Sverige for å oppfylle Nato-kriteriene mens landet blir presset til å innskrenke borgernes demokratiske rettigheter, utfordrer det alliansens troverdighet.

Nato, med Stoltenberg i spissen, må utvise større forpliktelse til de prinsippene alliansen ble grunnlagt på. Dette innebærer også å uttrykke klar fordømmelse av ledere som Erdoğan, som underminerer disse verdiene og bidrar til økt usikkerhet og ustabilitet, både innenfor sine egne grenser og i den bredere regionen. Ved å tolerere Erdoğans autoritære metoder og se gjennom fingrene med hans brudd på menneskerettighetene, risikerer Nato å undergrave sin egen legitimitet og moralske autoritet.

Stoltenbergs besøk til Tyrkia og hans tilsynelatende støtte til Erdoğan gir inntrykk av at Nato er villig til å kompromittere sine kjerneverdier for å opprettholde politiske bånd. Dette sender et farlig signal, ikke bare til de undertrykte gruppene i Tyrkia, men til alle som ser på alliansen som en forsvarer av demokratiske idealer og menneskerettigheter.

Ansvaret ligger på Stoltenberg

Nå mer enn noensinne er det på tide at Nato og organisasjonens ledere tar et standpunkt mot autoritære ledere som Erdoğan, og sender et tydelig signal om at grunnleggende rettigheter og demokratiske prinsipper ikke kan kompromitteres. 

Det er ikke nok å rose Sverige for å oppfylle Nato-kriteriene; alliansen må også sikre at alle medlemmer, både nåværende og framtidige, er forpliktet til å beskytte og fremme de verdiene alliansen står for. Stoltenberg har et ansvar for å lede i denne retningen, og verdenssamfunnet følger nøye med.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER