Ingen sak å få seg jobb i Norge hvis man har et pent, norskklingende navn. (Faksimile, Aftenposten)
–Hvorfor avgjør en jobbsøkers navn om vedkommende kommer på intervju eller ikke? Jeg er aktiv nyhetsleser, og mye av det jeg leser varsler om at mange hadde trengt å ta en sjekk på om de bidrar til å bygge opp menneskeheten eller rive den ned.

Den 29. oktober i år brakte Aftenposten saken om Kevin Marianayagam, som ikke var interessant nok for å få komme på jobbintervju. Han manglet ikke utdannelse, han hadde to bachelorgrader og en mastergrad, men det som gjorde at vinden snudde var at han byttet etternavn. Da kom jobbtilbudene.

Les også: Desperate innvandrere fornorsker navn og CV for å få jobb

Hvilket samfunn ønsker vi oss?

Det er trist at noen i Norge i dag er nødt til å bytte navn for å bli akseptert og for å bli invitert på jobbintervju. Ønsker vi et samfunn der man ikke får jobb, fordi man har en annen etnisk bakgrunn?

Ovennevnte er bare ett av mange eksempler der det signaliseres at det ikke er godt nok å være den vi er – en særdeles urovekkende praksis.

Ønsker vi et samfunn der man ikke får jobb, fordi man har en annen etnisk bakgrunn enn norsk?

For, skal vi virkelig ha et samfunn der noen skal få legge begrensinger på andres identitet, skape usikkerhet, utrygghet og gi andre en opplevelse av at disse tenker, føler eller rett og slett erfeil?

Nei til fordømmelse – ja til inkludering

Det er ingen som skal gå å kjenne på en følelse av skam for at man er den man er eller tror på det man tror på. Vi må vise hverandre at hver og en av oss kan være den vi er født som, og kan ta beslutninger rundt våre egne liv, uten angst for andres fordømmelse. Vi må ønske hverandre følelsen av å kunne kjenne oss trygge. Vi må bygge opp under å være gode, omtenksomme, inkluderende og tolerante ovenfor andre, uavhengig av andres utseende, nasjonalitet eller andre fenomener de ikke har kunnet påvirke utfallet av.

Enkelt å forstå hva som er akseptabelt og ikke

Der enkelte vil argumentere med at tradisjon eller religion kan gå i konflikt med menneskets verd og rettigheter, vil jeg si følgende:

Det er faktisk ikke så vanskelig, for grensen går selvfølgelig der man påfører andre smerte, fysisk så vel som psykisk. Å velge intervjukandidater basert på navn er følgelig et tydelig eksempel på noe som påfører kandidaten smerte, og som derfor ikke er i orden.

Hva gjør du, Anniken Hauglie?

Vi må heie på annerledesheten – den er et kjempepluss, og den lønner seg for Norge og for hele menneskeheten. Forskjellighet gir styrke.

Jeg vil gjerne utfordre arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til å svare meg på hva hun påtenker å gjøre for å unngå at tradisjonen med at visse navn skaper avslag på jobbsøknader får leve videre. Hva gjør du med dette, Hauglie?»