Mye vann kan ha passert under brua etter et menneskes fødsel, men i smittesporing under koronaepidemien vil enkelte aktører ha det til at landet du så dagens lys i har betydning.
Foto: Pixabay
– Hvorfor er landet jeg er født i viktig for smittesporing? Jeg blir heller ikke overbevist om viktigheten av dette når mediene ikke skiller mellom definisjonene «fødeland» og «landbakgrunn», skriver Patji Alnæs-Katjavivi.
8Shares

Når det gjelder bekjempelse av korona-smitte, er landet moren min befant seg i da jeg ble født viktigere for Folkehelseinstituttet (FHI) enn, for eksempel, det nåværende postnummeret mitt. Siden april, under pandemien, har FHIs offentlig ukerapporter inkludert tall vedrørende «fødelandet» til de smittede.

Stigmatisering kan da bli resultatet, selv uten intensjonen, påpeker Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).

«Tall som viser hvilke land koronasmittede personer er født, kan føre til diskriminering av grupper som allerede sliter», forteller organisasjonen OMOD i Dagsavisen [Faksimile, Dagsavisen 15.05.2020.]

Sleivete omgang med begreper

FHIs Thor Indseth, avdelingsdirektør for Forskning og analyse av helsetjenesten, forklarer dog i Dagsavisen den 15. mai at «informasjonen om landbakgrunn er relevant og nyttig i arbeidet mot smittespredning.»

Også Vårt Land forteller den 14. mai om hvordan OMOD mener at FHIs oppheng i «landbakgrunn» kan ha et element av stigmatisering i seg, og bekrefter at FHI har uttalt at de opplever nettopp «landbakgrunn» som viktig informasjon i kartleggingen av smitte.

Den observante leser vil allerede her ha merket seg at Dagsavisen og Vårt Land, også der de siterer representanter for FHI, opererer med ett begrep, «landbakgrunn», mens FHI i sine offentlig tilgjengelige ukerapporter utelukkende benytter ordet  «fødeland».

Og nei, de to begrepene har ikke samme betydning:

1.
«Fødeland», ordet FHI altså benytter, defineres av SSB som «morens bostedsland ved fødselen». For mitt eget vedkommende er da fødelandet mitt England, broren min sitt Uganda, og søstrene mine henholdsvis Norge og Zimbabwe.

2.
«Landbakgrunn», som benyttes av Dagsavisen og Vårt Land, samt når avisene siterer FHIs kommentarer – men ikke finnes i FHIs skriftlige kilder – defineres slik:
«For personer født i utlandet, er dette (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar.»

Hvorfor velger FHI å vektlegge hvor jeg er født?

I mitt tilfelle er altså både mitt fødeland og min landbakgrunn England, men var jeg for eksempel født i Norge av foreldre født i Pakistan, ville mitt fødeland være Norge og min landbakgrunn pakistansk.

Tvilsom relevans

Ovennevnte er for å illustrere at forskjellen ikke er uvesentlig. Da er det jo litt besynderlig at både Dagsavisen og Vår Land, og muligens også FHI – her er det enten snakk om en feilsitering fra de to avisenes side eller en glipp fra FHI selv – ikke tar så tungt på hvilket ord som benyttes.

Vårt Land har i ettertid tydeliggjort begrepsbruken, og forklart at FHI kun opererer med «fødeland», mens OMOD, i sin kontakt med avisen, har brukt både «fødeland» og «landbakgrunn»

Hva stigma angår er vel «landbakgrunn» det mest problematiske begrepet å bruke i kartlegging, da det risikerer å tildele et menneske en bakgrunn dette ikke gjenkjenner seg i, kanskje et land personen aldri har besøkt. Noe som også fremstår som særs lite relevant i kartleggingen av virusspredning i Norge.

I alle tilfeller: uansett hvilket målestokk som brukes i kartleggingen, kan vi dvele litt over om det har relevans i arbeidet mot spredningen av viruset.

For også FHI innrømmer, i hvert fall i ukerapportene, at fødelandets relevans er diskutabel, med følgende setning:

«Fordeling av meldte tilfeller på kjønn, alder, smittested og fødeland er i stor grad et utrykk for hvor mange og hvem man tester. Det representerer derfor ikke den reelle forekomsten og distribusjon av tilfeller med covid-19 i befolkningen. Folkehelseinstituttet har ikke informasjon om årsaken til testing.»

Og både når det er snakk om fødeland, så vel som landbakgrunn:

Landbakgrunnen til Kong Harald er underlig nok Sverige. Men, det aktuelle er at vi bor i Oslo, begge to, Norges epicenter for pandemien. Jeg klarer ikke helt å forstå FHIs interesse for landet moren min var bosatt i da jeg ble født. Når det gjelder smittesporing vil jeg tro at postnummeret mitt, yrket eller arbeidsplassen hadde vært mest vesentlig. Hadde ikke disse opplysningene dannet en bedre «real time»-smitteprofil? Oslo-borgere bruker de samme butikkene og ferdes i de samme gatene, uavhengig av fødelandet og landbakgrunn.

Derfor er jeg, i likhet med OMOD, interessert i å vite hvorfor FHI velger å vektlegge hvor jeg er født mens en epidemiolog trolig hadde hatt mer nytte av postnummeret mitt, og de andre kontaktflatene jeg har med samfunnet for øvrig.