Elever med utenlandsk far gjør det dårligere enn sine medelever
Av og til kan ulike regler i lovverket utligne eller oppheve hverandre. Det skulle man tro ble oppdaget og rettet på nokså fort i vår moderne og solide rettsstat. 
0Shares

Men slik er det ikke for hundrevis av innvandrere i Oslo, som står uten rettigheter til både voksenopplæring og utdanning på høyrere nivå denne høsten. 

Grunnen er at videregående skole fra land fra den såkalte tredje verden ikke er godkjent som likeverdig med norsk videregående, og man er nødt til å ta opp fag for å oppnå studiekompetanse. Dette hadde ikke i seg selv vært noe problem hvis det ikke var for at en annen regel stenger veien også når det gjelder voksenopplæring på videregående nivå. Retten til å ta videregående som voksen er nemlig knyttet til om du har fullført videregående.

Dette virker rimelig nok når man har å gjøre med skoleelever som er født og oppvokst her. De som ikke er fornøyd med vitnemålet, må bekoste eventuelle karakterforbedringer med undervisning på en privat skole. Har du derimot droppet ut, får du en ny sjanse på statens bekostning gjennom videregående for voksne. Men de som har videregående fra ikke-vestlige land, fanges i en klassisk Catch 22 fordi utdannelsen de har med seg ikke gir studiekompetanse, samtidig som den ekskluderer dem fra voksenopplæring.

Til og med 2010 ga Oslo kommune plass til denne gruppen på voksenopplæring. Men i fjor strammet kommunen inn. Det er kommunen i sin fulle rett til å gjøre så lenge lovverket ikke endres. Det innstrammingen imidlertid betyr, er at folk som allerede har vist evne til gjennomføring ved å ta videregående i hjemlandet avskjæres fra videre utdanning.

Opposisjonen i Oslo, deriblant SV og Ap, markerte sin motstand mot innstramming i budsjettbehandlingen i fjor. Prostestene får likevel en distinkt hul klang all den tid vi vet at problemet har vært kjent på regjeringsnivå, og for offentligheten, helt siden 2008. Helt siden den gang har de rødgrønne  hatt makten, attpåtil med en kunnskapsminister fra SV med øverste ansvar for voksenopplæring her i landet.

Handler bare om pengene

Så hva er det som hindrer at vi får en lovendring? Grunnen er enkel: Penger. I spørretimen på storinget i mars i år sa daværende minister i Kunnskapsdepartementet Tora Aasland (SV) at det ville bli dyrt for fylkeskommunene om loven skulle endres. Det er oppsiktsvekkende i verdens rikeste land.

Utrop har lenge tatt til orde for å gjøre adgangen til utdanning lettere og mer omfattende for minoriteter. I denne saken må regjeringen snarest handle og gi dem som ønsker delta i norsk arbeidsliv, et arbeidsliv som skriker etter kvalifisert arbeidskraft, sjansen til å komme seg videre.