– Vi lever i en verden hvor hundretusener av barn vokser opp uten foreldre. Egg og sæddonasjon gjør at færre adopterer. På den annen side, er vi alle enige om at kvinner selv får velge hvem de får barn med, når det skjer på gamlemåten, skriver Asle Toje. Her fra «Operation baby-lift», der omkring 3300 babyer i april 1975 ble evakuert fra Sør-Vietnam til USA for adopsjon. 
Foto: World Airways, april 1975
Etiske spørsmål tynger, og europeiske land har for det meste laget regler som hindrer tilgang til nye deler av økonomien, det være seg sperm, cannabis eller skiferolje, skriver Asle Toje i dette innlegget. 
59Shares

Når kvinner fritt kan velge hva slags folk de skal få barn med, velger de forbløffende ofte en skandinav. Så sier i alle fall kvinnebladet Mare Claire, som kaller Danmark «verdens ledende» sperm-eksportør og forklarer dette med kombinasjonen av «godt utseende og sunn livsstil».

Universitetsutdannede minoriteter er spesielt verdsatt

Litt forklaring. Inntil relativt nylig var det bare to måter å bli gravid på. Jomfru Maria-måten og den som alle andre brukte. Nå fødes et økende antall barn med prøverør. Prøverørsbarn har til felles at de oftest blir født inn i den bemidlede middelklassen. Inseminasjon er kostbart. 

Moren kan da velge mellom et utall donorer. De skiller seg ut ifra hårfarge, øyenfarge, religion, utdannelse og etnisk opphav. Forskning viser at den foretrukne sædgiveren er over 180 cm og har blond eller brunt hår, blå eller grønne øyne og har lys hud.

Interessant nok, viser annen forskning at kvinner på jakt etter donor er lite interessert i å artikulere preferansene som gir seg utslag i hvilke donorer som i praksis velges. Forskerne Cynthia R. Daniels og Erin Heidt-Forsythe er kritiske til at frie valg i et fritt marked fører til tydelige preferanser, noe de mener «Har produsert en form for kjønnet rasehygiene».

Saken er nok litt mer komplisert, fordi andre trekk en hud og hårfarge synes å være vel så viktig. Kvinner vil ha milde, høyt utdannede, atletiske, høye menn og unge menn. Det er også et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Universitetsutdannede minoriteter er spesielt verdsatt, ifølge California Cryobank, som etterlyser japanske og afroamerikanske givere.

Danmark tillater anonym sæddonasjon

The Economist anslår sperm-salg vil være verdt 5 milliarder dollar innen 2025. I dette fremvoksende markedet er nordisk DNA ettertraktet. Dette gjelder ikke bare blant kvinner med europeisk opphav, men for alle.

Dansk sperm har så langt ført til 10 000 graviditeter på verdensbasis siden 1980-tallet, ifølge The New York Times.  Grunnen til denne forkjærligheten, vites ikke. Men det er naturligvis hyggelig, siden skandinavene utgjør en bitte liten andel av verdens samlede befolkning, kun 0,15 prosent. 

Hovedårsaken til at Dansk DNA konkurrerer med amerikansk DNA, handler nok ikke om rase, men at danskene tillater anonym sæddonasjon. Til forskjell fra de fleste andre land, inkludert Norge. Før det brukte Sædbanken i Norge anonyme donorer, men etter 2005 ble det åpnet for at barnet kan få vite navnet på donor når det fyller 18 år.

Cannabis og sæddonasjon – ny økonomi

Omtrent 90 prosent av dansk sædceller går til andre EU-land,  forteller Sebastian Mohr, som har skrevet en bok om danske sædbanker. Dansk sæd brukes også av kvinner over hele verden. Årsakene er like varierte og særegne som hvert lands egne regler og tilnærming til bioetikk og virksomhet.

Prøverørsbarn har til felles at de oftest blir født inn i den bemidlede middelklassen

Sperm fra USA og Danmark dominerer markedet fordi disse landene muliggjør handel og eksport. De dominerer det globale sædmarkedet fordi de har lover som tillater givere anonymitet. Mens de fleste europeiske land ikke tillater anonymitet, gjør Danmark det fremdeles. Mange menn ville donere sperm for å hjelpe, men ikke om det kan medføre å få ukjente barn på døren.  

Det kan være grunnen til at en del norske spermdonorer synes å foretrekke å donere i Danmark. Jeg har ikke tall på dette, men har selv sett lister der det understrekes at donoren er norsk. Mye tyder på at det er store penger å tjene i denne bransjen, men Norge har så langt blokkert denne muligheten. 

Konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers spår at Europa vil utgjøre bare 9 prosent av verdensøkonomien innen 2050, en marginalisert utkant. De spår at Europa i vår levetid blir et Italia i stor skala; forgjeldet og overregulert. 

Det er verdt å merke seg at europeiske land for det meste har laget regler som i praksis hindrer tilgang til nye deler av økonomien fra skiferolje, via genmodifiserte avlinger til cannabis og sæddonasjon.

Eksportvare møter etiske spørsmål

Det er naturligvis etiske aspekter ved dette. Vi lever i en verden hvor hundretusener av barn vokser opp uten foreldre. Egg og sæddonasjon gjør at færre adopterer. På den annen side, er vi alle enige om at kvinner selv får velge hvem de får barn med, når det skjer på gamlemåten.

Andre vil ha problemer med at hvite eksporterer sitt DNA. Problemet med denne innvendingen, er at slike valg er en del av menneskehetens historie. Vi glemmer ofte at vi selv, vårt genmateriale, er en direkte følge av historiens vinnere og tapere. 

En studie fra Lech-dalen i Tyskland fra bronsealderen forteller om storstilt import av unge kvinner i samfunnseliten.  Interessant nok er det ingen tegn til disse kvinnenes døtre i det arkeologiske materialet, noe forskerne mener indikerer at de ble sendt til andre stammer.

DNA tyder på systemer der enkelte grupper menn forplantet seg og andre ikke.   

På Island er DNA-hentet fra beinrestene etter islendinger som levde i middelalderen. Disse studiene viser at islendinger hadde like store mengder gælisk og nordisk DNA, mens den moderne befolkningen i mye større grad har nordisk DNA. 

Det snakkes mye om ‘den nye oljen’. Alt fra mose til piano-produksjon er foreslått. Hva slike debatter ofte har til felles, er at det som foreslås ikke er verdt stort. Norsk sperm, derimot kan konkurrere med den gamle olje i literpris – når som helst. Men det ville fordre at Stortinget gjør anonym sæddonasjon mulig for eksport.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.