Voksne kan, i motsetning til barn, ta egne valg om sitt forhold til religion.
Foto: IOM
Mange barn vokser opp med en forestilling om at troen er det eneste alternativet, skriver Malin Ali i dette innlegget.
319Shares

Er det riktig å la barn vokse opp med religiøs påvirkning fra foreldrene? 

Religion – et voksent tema

Alle barn er født uten livssynstilhørighet, og bør bli gitt muligheten til å vokse opp med et nøytralt utgangspunkt. Barn er ikke i stand til å forholde seg til livets store spørsmål, de er ikke ferdig utviklet med en kritisk sans, og har ikke fått opparbeidet seg kunnskap til å se at det finnes andre måter å tolke eksistensen på enn det som er foreldrenes overbevisning. Religion og tro bør være et voksent og nøye begrunnet valg. Barn må få være barn, og når tiden er moden står de fritt til å gjøre et selvstendig livssynsvalg. 

Mange vokser opp med religiøse formaninger

I Barnekonvensjonens artikkel 14 står det: «Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Det betyr at alle barn har rett til å tro på det de vil. Den samme artikkelen slår fast at foreldrene har plikt til å veilede barna.

Det er umulig at foreldres tro og praksis ikke vil påvirke barna, for det er naturlig at vi som foreldre vil lære våre barn opp til det vi selv mener er riktig måte å leve på. Det er dog viktig å gjøre seg bevisst en grense for denne påvirkningen. Hvor går denne grensen? Det finnes svært store forskjeller på graden av påvirkning foreldre ønsker å gi barna. 

Det er mange som bruker oppdragelsesmetoder som ikke er etisk og barnerettslig gangbare. Det er foreldre som lar barn vokse opp med et endetidsperspektiv, der rettroende og ikke-troende skal dømmes av Gud. Det finnes barn som vokser opp med frykten for å komme til helvete hvis de ikke følger skrevne regler. Det er med andre ord mange som vokser opp med å tro at det er en farlig verden utenfor trossamfunnet. 

Selvstendige valg krever voksne ferdigheter

Jeg har ingenting imot religion, så lenge den ikke utøves på en måte hvor den legger begrensninger på andres rettigheter. Religion bringer mye bra med seg på et individuelt plane, men jeg mener også vi kan finne veien til meningen med livet, samhørighet, moral, verdier og normer uten religion

Det finnes barn som vokser opp med frykten for å komme til helvete hvis de ikke følger skrevne regler 

Jeg har forståelse for at hvis et barn vokser opp i en familie, et trossamfunn og nettverk med religion, så vil det føles naturlig å inkludere barnet i slike sammensettinger. Men er det ikke riktig at vi skal la barn få velge selv hva de tror på? Oppdra våre barn til å bli selvstendige og frittenkende mennesker, som er trygge på seg selv, og som får forme sine egne meninger og ta egne valg? 

Barna skal selvfølgelig få lære om de ulike religionene på skolen eller i hjemmet, men ikke i tidlig alder, det krever noen grunnleggende ferdigheter for at barn skal ha utbytte av det. Mange barn vokser opp med en forestilling om at troen er det eneste alternativet, og uten ferdigheter til å reflektere over verdigrunnlag, og det å tro eller ikke tro.

Barnet ditt trenger ikke gjøre samme valg som deg

Det er ikke til å legge skjul på at flere religioner deler verdier som lett kan lede til følelsen av undertrykking, intoleranse, fortapelse, synd, skam, underdanighet og gudsfrykt – spesielt for de som ikke enda har ferdighetene til å reflektere på en voksen måte.

Jeg vet at foreldre bare ønsker det beste for sine barn, og tenker at egen gudstro er akkurat det, men det beste vil være å gi våre barn retten til å velge selv, når tiden er moden for det. 

La barnet ditt bli oppmerksom på at ingen vet hva som er sannheten om livet etter døden. Er du som mor eller far troende, eller ikke-troende, vær tydelig på at barnet ikke behøver å velge det samme. Det er ikke sikkert mamma eller pappa har rett.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.