Grønland ser glimt av estetikk, her fra parkområdet ved Akerselva, men fortsatt mangler fokus på det estetiske når bomiljøene skapes, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Kim Ericsson
Estetikk og kunst i gatene må også huskes når vi skal bedre levekårene i områder der mange har det tøft, skriver Valérie Maigret Berger i dette innlegget.

For noen år siden arbeidet jeg ved et arkitektkontor i bydelen Grønland i Oslo. Og med tiden som praktikant engasjerte jeg meg i et byromsprosjekt om jenter i bydelen. Prosjektet henvendte seg først og fremst til yngre jenter med fokus på deres valg av aktiviteter, bevegelser og markante eller stillfarende plass i byrommet. Sentralt i prosjektet sto humor, redsel, stemning, trivsel, nærfokus på jentenes øyeblikkelig respons på det de observerer og sanselige inntrykk. 

Jentene ble fotografert i bevegelse og ble intervjuet kort  om deres forhold til bydelen Grønland. Enkelte uttrykte at de følte seg utrygge i gatene. Spesielt i områdene som er forfalne og preget av kriminell virksomhet. Forståelig nok.

Omgivelsene som gjør oss godt

Ved nærmere ettersyn, ved å granske gatene, virkelig se etter, kan man se spor av forfall på Grønland, især der kriminelle opererer. Det satses mye på både å styrke både Tøyen og Grønland nå, men mange av fasadene der bærer fortsatt preg av forfall.

Grønland trenger en oppgradering. Det må bygges nye, rimeligere boliger og etableres inkluderende byrom i lyse omgivelser. Det må være mer estetisk enn det er nå. Og her bli verdighetsperspektivet viktig. For bydelen kan selvfølgelig sysselsetting spille en viktig rolle for å redusere fattigdom, men dette vil i lengden hjelpe lite hvis de som skal arbeide i bydelen må jobbe i triste omgivelser. 

Å være omgitt av estetikk og ting som er godt å se på har en positiv virkning på absolutt alle, uansett hva de måtte tjene eller hvor i verden de kommer fra. Derfor er det viktig at arkitekter kommer på banen og redder flotte bydeler fra forfall. 

Estetikk fremmer velvære

Vi trenger et nettverk av møtesteder for barn og voksne i det eksisterende bylandskapet, der rommene med uforløst potensial for lek og menneskemøter benyttes. Oslo trenger en strategi for et nettverk av byrom hvor, også for å tilrettelegge for interaksjon på tvers av generasjoner. 

Dette kan med fordel knyttes til det allerede eksisterende prosjektet Bilfritt byliv, og hektes på formuleringene fra dagens byrådsplattform: «Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby i 2030. Klimatiltak skal ikke gjennomføres et annet sted, til en annen tid, og av noen andre, men av oss her og nå. En grønnere by er bedre å bo i, med renere luft, bedre kollektivtilbud og tryggere skoleveier». Dette poengterte også arkitekten og byplanleggeren Isabel Ruiz Lopez i Arkitektnytt i forbindelse med et intervju om åpningen av en ny lekeplass på Tøyen. 

Det er positivt at det satses stort på klimatiltak og lekearealer, men fasadene bør også være en prioritering for at menneskene skal føle seg trygge og ivaretatt. Det satses allerede mye på aktivitetstilbud. Estetiske omgivelser skaper også glede hos befolkningen.

En god bydel satser ikke bare på sysselsetting og aktivitet, men også på omgivelser og det folket omgir seg med. Estetikk spiller en rolle. Estetikk fremmer helse og velvære. Kunst, lys, farger og design. Alle sansene våre berøres av omgivelsene. Sats på fasadene!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.