Ytringer

Franske barn blir oppdratt til  å lære seg å bruke sansene sine tidlig, og ikke minst lære seg å vente. Der har norske foreldre noe å lære, skriver Velentina.

Sosiale forskjeller er oppskriften på uro i ethvert samfunn, skriver Hilmar Mjelde.

Vestlige stater må innrømme at de på flere områder ikke setter mennesket like mye i sentrum som de hevder. I enkelte sammenhenger har samfunn fundamentert på islam et fortrinn, skriver Kadem Basel.

Mitt mål er at vi fortsatt skal ha et solid kunst- og kulturliv både under og etter at denne pandemien er over, skriver Abid Raja. 

Hege Storhaugs HRS avslører egen dobbeltmoral når de, nesten litt som militante islamister, angriper feiringen av en fredelig familieøytid, skriver Samah Ghannam.

På spørsmål fra VG ordla jeg meg dårlig. Det har jeg forsøkt å rette opp, skriver statsminister Erna Solberg i dette innlegget.

Ramadan-faste med væskerestriksjon under pandemien ville kunne føre til helseskade, også hos personer som vanligvis faster uten problemer, skriver Anne Spurkland. 

Det å like hverandre og til og med bli glad i hverandre tar tid.  Noen ganger kan det ta flere år, skriver Nedre Romerike Familievernkontor, og minner om at det er fint å bruke lang tid på å bli kjent.

Rasisme, nazisme, politi og overvåking på biblioteket – skal dette definere biblioteket som møteplass?, spør Joron Pihl.

– Når Resetts Erling Marthinsen skriver «folk som ikke syntes SD gikk langt nok i kampen for å løse Sveriges problemer», sikter han til en ganske urovekkende gruppe, skriver Gunnar Thune.