Ytringer

Chrisopher Bratts beskriver i et Utrop-innlegg mangler ved HL-senterets rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge. Her får han svar.

Retorikk som assosierer mennesker med smitte og skadedyr er uheldig – uansett hvem den måtte være ment å beskrive.

Vi må endre måten vi omtaler hverandre på og historiene vi forteller. Får vi med nyansene, blir fordommene mindre dominerende.

Norske muslimer er mindre skeptiske til jøder enn nordmenn flest, viser IMDi-rapport. Holocaustsenteret bør nå dementere at muslimer er «smittekilden» til antisemittisme i Norge, skriver idéhistoriker Dag Herbjørnsrud.

Hvorfor er Holocaust-senteret mer bekymret for at 40.000 muslimer gir et svar som fortolkes som antisemittisme enn at over 600.000 nordmenn svarer akkurat det samme?

Så galt kan det gå når oppdragsforskning gjøres med små ressurser og så spres i media med feilaktige konklusjoner.

Annerledeshet er styrke. Etter landsmøtet i Psykologforeningen ble jeg fylt av urolige tanker om et enormt etterslep i mangfoldskompetanse i alle samfunnets instanser. Tankene mine kom ut med et hjertesukk – og et snev av poesi.

Støtten til trossamfunn er viktig, men loven som sikrer ufrivillig masse-rekruttering til den norske statskirken, bare i kraft av et barns fødsel, må fjernes. Med den kan ikke Norge kalles et sekulært samfunn.

Vi har et behov for kreative løsninger på en kinkig problemstilling, for å på en rettferdig måte for alle parter fordelene den økonomiske og kulturelle byrden flyktningene har på verdens land.

Kringkastingsrådet vurderte at NRK ikke burde ha fjernet innhold der ordet neger ble brukt gjentatte ganger. NRKs egne retningslinjer er dog tydelige på at ordet ikke, som Kringkastingsrådet hevder, er «innafor».