Bilde fra den franske filmen "La Belle Noiseuse" fra 1991.
I pandemiens tid sliter mange nok der ute med å bevare romantikken.
12Shares

«You don’t know. What it’s like. Baby you don’t know. What it’s like. To love somebody. To love somebody. The way I love you»,
synger Nina Simone med sine klare og sterke stemme i låta To Love Somebody.

Å elske noen, hva betyr det i vår tid? 

Kjærligheten har alltid vært der og det er ikke noe nytt at kjærlighetsmønsteret forandrer seg med tiden. Kjærlighetens fødsel. Mange vil nok lure på når den oppstod. Et raskt google-søk forklarer at det er over 200 millioner år siden fossiler fortalte oss at kjærligheten hjalp pattedyrforfedrene våre å overleve. Likevel at romantisk kjærlighet, den sterke bindingen mellom to mennesker, er uvanlig blant pattedyr.  Det vi har til felles er at mennesker, og alle andre pattedyr, deler en slags kjærlighet, båndet mellom en mor og hennes avkom. Se for deg det båndet en mor har til sitt nyfødte barn. Kjærlighet mellom mødre og deres barn er universell for pattedyr, og det sterke morsinstinktet om å vokte barnet av kjærlighet, kan også et menneske av en mor føle på.

Men hva med kjærligheten vi har til et annet menneske? Å elske noen med et rent og sant hjerte? Samtidslitteratur kan fortelle en del om vårt nye mønster rundt det å være forelsket og elske noen anno 2020. Tinder, SoMe og digitale samtaler oppstår ofte når vi møter noen i dag. Også når det blir slutt på en relasjon. Men hva gjør det med oss mennesker når vi trer inn i en digital verden når vi skal vise kjærlighet eller gjøre slutt på den? Kan denne digitale måten være mer sårende i forbindelse med brudd? Blir det for lettvint å bli kjent med noen på SoMe? 

Ordet kjærlighet har hatt sin betydning i flere generasjoner. Gammeldags Kjærlighet, moderne kjærlighet eller åpen kjærlighet. Kjærlighet kan være så mangt og mye. Kjærlighet er noe mer enn følelser og begjær, det kan være et spesielt bånd til noen eller et menneske. Jeg er skeptisk til vår tids mønstre å date på, som handler om å shoppe etter partnere og konsumere forhold i takt med markedet. Vi shopper relasjoner som om det skulle vært en forbruksvare til en stor verdi, men så fort det dukker opp noe sprekker og skader, kaster vi den i søpla. 

«Kjærlighet er ikke kjærlighet hvis den endrer seg når det finner sted en endring i kjærlighetsobjektet. Hvis du slutter å være glad i kona di når hun blir gammel og grå, så var det ikke kjærlighet.»

Et sitat av filosofen Jon Elster i et intervju med Morgenbladet fra 2019. Det får meg også til å fundere på hvordan folk håndterer det å elske noen når det oppstår noe ubehagelig og vanskelig. I pandemiens tid sliter mange nok der ute med å bevare romantikken. Hjemmekontor med barn kan tære på parforholdet. Kanskje gir man ikke hverandre nok rom i en trang bolig. Å gi rom betyr ikke nødvendigvis å ikke tekste noen, at man ikke kan være i samme rom eller man må ha en pause. Det kan være et tegn på at man hinter til noe, om lengsel etter intimitet eller bare å føle seg sett.

Det er ingen hemmelighet at mange lever i dårlige forhold. Mange tyr til affærer og utroskap av den grunn. Korona hindrer slikt, dog kan man skjule at de flørter med noen via SoMe og applikasjoner for dating. Det vil bli interessant å se om korona har åpnet opp for mer nettdating, hemmelige affærer eller skilsmisser. 

Sissel Gran sa i et portrettintervju i Klassekampen i 2018 at hun tror på lange vennskap og lang kjærlighet. Mon tro om dette har visnet helt i tankene hos folk når kapitalismen stadig vekk har en finger i kjærlighetslivet vår.

Jeg har lest og skrevet en rekke tekster om kjærlighet. Det jeg ser gjentakende hos folk flest er at man ikke har rom for å dyrke et langvarig kjærlighetsliv som også har feil og mangler. Så fort komplikasjoner oppstår frister det å gå til en annen.

Korona hindrer oss nok i å tenke klart og fornuftig til tider, vi er alle lei og føler oss innestengte. Da kan man fort havne i en ond sirkel i møte med kjærligheten.

Flere søk på nettet gjør at jeg blir nysgjerrig og overrasket. Temaer som depressiv og digital kjærlighet gjør meg kritisk. Jeg funderer på om teknokratene og hastigheten styrer oss? Er vi ferd med å miste oss selv i kjærligheten? Hva skjedde med harmonien, balansen, avstanden, lidenskapen og mystikken? Den gammeldagse måten å elske på. Det at vi brukte tid, ga den ene en sjanse og et forsøk på å bli kjent med den andre. Gi rom for å vokse sammen, feile, lære og deretter feile litt igjen. Det viktigste av alt, å gi kjærligheten en sjanse til tross for opplevelser og tidligere sorg.