Foto: Houston Congregation for Reform Judaism
Holocaustsenteret (HL-senteret) har i en årrekke drevet forskning rundt antisemittiske og islamofobiske holdninger i samfunnet. I 2011 publiserte HL-senteret en rapport om storsamfunnets holdninger til norske muslimer og jøder, og oppfølgeren kom i 2017. En ny utgave er ventet høsten 2022.
Muslimfiendtlige holdninger mobiliserer på høyresiden
De tidligere utgavene av HL-senterets rapport har vist at negative holdninger til muslimer er utbredt i det norske samfunnet – hele 34% av befolkningen hadde «utpregede fordommer» mot muslimer ifølge rapportens 2017-utgave. Til sammenligning er det 8% av befolkningen som i samme rapport har «utpregede fordommer» mot jøder. Hele 10% mener at vold og trakassering rettet mot muslimer kan forsvares på bakgrunn av terrorhandlinger.
HL-senteret påpeker også at en del av årsaken til de muslimfiendtlige holdningene, er den politiske tonen i omtalen av islam. Innvandrings- og integreringsdebatten har på mange måter blitt fokusert kun på muslimsk innvandring og integrering, og mange politikere har en lang CV med muslimfiendtlige uttalelser. Slike uttalelser blir ofte brukt til politisk mobilisering av partier på høyresiden.
Som om tilstedeværelsen av muslimer er en fare
Noen av de mest utbredte stereotypiene i denne sammenhengen består i å fremstille og behandle muslimer som en unik fare for samfunnet. Et eksempel på dette er påstanden at muslimer truer norsk kultur – til tross for at muslimer kun utgjør ca. 4 prosent av befolkningen, og at muslimer uansett har lik rett som alle andre til å delta i og forme kulturen.
Generelle uttrykk for islam – eksempelvis religiøse plagg som hijab, eller praksiser som det å avstå fra håndhilsning – blir ofte gjort til symbolsaker som samfunnet «må slå ned på» og motarbeide i form av enten forbud eller andre sanksjoner. Ofte ser vi eksempler på at politikere direkte går inn for å bli kvitt uttrykk for og symboler på islam, gjennom eksempelvis lovforslag om å forby hijab på skolen. Slike saker fremstiller det som om at tilstedeværelsen av muslimer i samfunnet er et problem i seg selv.
Meningsmålinger sier ikke alt
Islamofobi går ofte hånd i hånd med generell rasisme, fremmedfrykt, og kvinneundertrykking. Jo lenger islamofobisk retorikk får stå uimotsagt i samfunnsdebatten, jo mer åpner vi dørene for ekstreme og fremmedfiendtlige elementer som vi alle er tjent med å motarbeide. Vi skaper da et samfunn hvor minoritetsungdom føler seg uvelkomne. Dette hindrer integreringen.
Islamofobi går ofte hånd i hånd med generell rasisme, fremmedfrykt, og kvinneundertrykking.
Jeg håper vi alle er klar over at rapporter publisert av Holocaustsenteret viser til tall og statistikker, prosenter og andeler, men sier mindre om hvor sterke disse holdningene er hos den enkelte. En person som svarer på en undersøkelse, kan ikke få uttrykt i hvilken grad han står for det svaret han gir. Det kan hende at en person sitter og svarer på et skjema uten å legge noen større vekt på det svaret som gis ut over at det er en intern holdning som vedkommende aldri ville ha uttrykt i offentligheten. På samme måte kan en person med sterkt hat velge de samme svarene og sitte med et sterkt ønske om å uttrykke dette hatet i offentligheten. Dette viser to forskjellige mennesker, den mer passive og den aktive personen, begge med samme holdninger, men ulik atferd.
Mindre hat i statistikken gjør ikke minoriteter tryggere
Vi vet meget godt at om én person innehar slike hatefulle holdninger, så er det likevel nok til at flere liv kan gå tapt. Det kreves kun én person med en sterkt hatefull oppfatning av en minoritet for at flere kan bli drept eller skadd. Dette voksende hatet kan man også skimte i HL-senterets rapport fra 2017, ettersom det var en utbredt oppfatning blant jøder at hatefulle holdninger mot dem er et alvorlig og stadig økende samfunnsproblem. Dette til tross for at antall mennesker med negative holdninger mot jøder viste en nedadgående trend.
Dette sier noe om at selv om antallet mennesker med negative holdninger synker, betyr ikke dette at minoritetsgrupper føler seg trygge. Hatet til de hatende vokser i takt med storsamfunnets aksept av det de hater, hvilket fører til at engasjementet deres øker.
Nødvendig med oppgjør på høyresiden
De negative holdningene som eksisterer mot muslimer i dag kan i stor grad sammenlignes med de negative holdningene som eksisterer mot jøder. Derfor syns jeg vi trenger en felles innsats mot disse negative holdningene, og at vi trenger å ta muslimfiendtlighet like seriøst som antisemittisme.
Disse holdningene kommer som regel fra en bestemt politisk side. I sammendraget fra rapporten står det: «Dessuten har islam- og muslimfiendtlige forestillinger blitt brukt til politisk mobilisering og dermed blitt en del av et ideologisk verdenssyn, særlig på den politiske høyresiden.» Dette nødvendiggjør at høyresiden i politikken tar et klarere oppgjør med hatefulle holdninger blant sine, heller enn å bruke slike holdninger til å øke egen oppslutning.
Folkeopplysning
Rapporten fra 2017 viser nemlig at på grunn av økt fokus på antisemittisme og forebygging av dette, har det har skjedd en nedgang i støtten til antisemittiske påstander. Hvis dette har fungert på antisemittisme så er det mulighet for at det vil fungere på islamofobi også.
Her må det en global folkeopplysning til, som utfordrer islamfiendtlige holdninger. På den måten kan vi jobbe for at disse type holdninger blir færre, og kanskje en dag dør ut for godt.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
