Foto: Wikimedia Commons/Jan Hanchen Michelsen
- Zarina kastes ut av Norge - 27.04.2024
- For en stemme! - 27.04.2024
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
– Jeg var ikke like interessert i å belyse de holdningene overfor jøder som nazistene sto for, ettersom det er ganske kjent, men hvordan det var ellers i samfunnet. Nazistisk antisemittisme er ganske ekstremt og hadde nok ikke like stor innflytelse enn det man kan kalle en slags daglig ikke-nazistisk jødehets, sier Westlie til Utrop.
Han er journalist, historiker, førstelektor ved OsloMet og forfatter bak boken Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet.
Ifølge forlaget Respublica, som har står bak utgivelsen, heter det:
Forfatter Bjørn Westlie viser hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i avisenes begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde. Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket.
Forfatteren sier til Utrop at det var interessant å forsøke å finne ut hvor omfattende de antijødiske holdningene var i Norge i årene før Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland i 1940.
– I stor grad har jeg satt sammen det mange andre har funnet tidligere – dette var jo noe jeg gjorde da Norge var nedstengt under koronaepidemien. Naturligvis har jeg forsket på dette selv også, men når jeg satt sammen en rekke funn så ble resultatet ganske sterkt syns jeg selv.
Nazismen økte anti-jødiske holdninger
Westlie forteller om omfattende antisemittiske holdninger i Norge.
– Det kan vi dokumentere med å se hvordan Adolf Hitlers antijødiske politikk ble tatt imot i Norge og hvordan jøder ble kommentert eller beskrevet. Det paradoksale er at det som skjedde i Tyskland særlig fra 1933 ser ut til å ha utløst eller trigget anti-jødiske antipatier.
Ifølge forfatteren hadde pressen en klar rolle i hvordan de påvirket offentligheten.
– Her var Norges største og mest innflytelsesrike avis Aftenposten et godt eksempel på nettopp en slik påvirkning. Avisen hadde forståelse for at nazistene tok fra jødene deres påståtte makt. Aftenposten og mange på den borgerlige siden ville at Tyskland skulle bli en sterk militærmakt for å kunne stå imot Sovjetunionen, og var redd for at jødene skulle stå i veien for det.
Europeisk kontra norsk jødehat
I boken vises det også til hvordan antijødiske holdninger i mellomkrigstiden preget andre land, og hvordan land som Litauen, Italia og Romania vedtok anti-jødiske lover, samtidig som nazistene overtok makten i Tyskland på 30-tallet
– Om den norske offentligheten var like mye eller mer preget av jødehat enn andre europeiske land i mellomkrigstiden er vanskelig å måle, men det var langt verre i mange andre land.
Norge har også hatt en langvarig tradisjon med anti-jødiske lover. Grunnloven fra 1814 forbød “jøder og jesuitter” adgang til riket, og ble ikke opphevet før 1850-årene.
– Hvor mye påvirket den klassiske norske antisemittismen fra før første verdenskrig?
– Det var kontinuitet fra 1920-tallet, men ble nok verre fra 1933. Nazistene satt jødene på kartet kan vi si.
– I motsetning til Tyskland, som kom tapende ut av første verdenskrig, var ikke Norge en stridende part. Hvordan preget dette jødehatet i Norge kontra Tyskland?
– Norge kunne hvert fall ikke skylde på jødene for resultatet av første verdenskrig.
Når pressen bidro til holdninger
I boken kommer forfatteren med sterk kritikk av pressen, og særlig Aftenposten. Følgende funn fremlegges:
- Aftenpostens sterke retorikk overfor jødene på 30-tallet ble under okkupasjonen enda forverret, etter underleggelsen i okkupasjonsmaktens sensur.
- Nasjonal Samling opprettet samtidig i 1941 Norsk Artikkeltjeneste (NAT), som skulle fungere som partiets autoriserte pressebyrå.
- Aftenposten brukte blant annet begreper som “bolsjevikjøder og finansjøder” i en artikkel i 1943, året etter at jødedeportasjonene startet i det okkuperte Norge.
– Aftenposten påvirket flere nordmenn i antijødisk retning enn det Nasjonal Samling gjorde, sier Westlie.
Når vi spør ham hvordan han ser på pressens rolle på 30-tallet, svarer Westlie:
– Mange norske aviser var negative overfor jøder og andre nasjonale minoriteter – de var opptatt av nordmenn ikke skulle blandes med andre. Avisene var preget av hvordan Norge utviklet seg, men de preget i stor grad også offentligheten selv.
Ser paralleller mellom 30-tallet og i dag
– Hva gjorde norske jøder under mellomkrigstiden for å ta til motmæle?
– Veldig mange av jødene i Norge hadde rømt hit fra vold og hets og derfor var det mange som valgt å «ligge» lavt, andre svarte på hetsen de kunne bli møtt med.
– Ser du som forfatter paralleller til hvordan jødene ble omtalt, og hvordan andre minoritetsgrupper omtales i dag?
– Ja, det gjør jeg. Mange nordmenn med mørk hud kan bli kalt «neger» på en negativ måte. Samer kan bli mobbet hvis de går med kofte på 17. mai eller andre dager, Norge er fortsatt et land der mange ikke tåler å se mennesker som ikke er helt hvite.
