Ytringer

Hvorfor tåler det kollektive samfunnet så inderlig vel den urett som er gjort mot sine «norske» barn? Og hvorfor vil de ikke snakke om det? Er det fordi uretten er bygd på grunnlag av våre felles verdier og holdninger?

Hele livet mitt er blitt formet av krigens brutalitet: av flukten som rev oss opp med røttene, av minner om utrygghet og av vissheten om hvor raskt et fredelig nabolag kan forvandles til ruiner.

Vi vet fra historien at de som tier når urett skjer, ikke er nøytrale – de er medansvarlig, skriver Hatice Luk (bildet) i dette innlegget.

Palestina er ikke bare et sted på kartet. Det er et åpent sår i brystet til muslimer – og i samvittigheten til hele menneskeheten – som blør uten stans, mens verden ser på i stillhet.

At utenlandsadopterte som kritiserer systemet kan møte på hard kritikk er intet nytt under solen.

Cora Alexa Døving fikk en gylden mulighet til å formidle hva HL-senteret bør gjøre for å forebygge islamofobi, men hennes svar tyder på at hun ikke ser HL-senteret sin blindsone.

Jeg ble født på Rikshospitalet i 1976. Men min historie startet ikke der.

Hvordan kunst, litteratur og humor hjelper en ny generasjon med å hele sår – og bygge bro mellom generasjoner og kulturer.

Når en eldre fra første generasjon dør i Norge, etter nesten 52 år i landet, oppstår spørsmålet: hvor skal de begraves.

Det å støyte nokon ut av fellesskapet er den grunnleggjande mekanismen som driv all diskriminering og rasisme mot minoritetar.