Ytringer

Guri Riksaasens bok om sitt vennskap med en tiggende kvinne er modig og hjertevarm, skriver Solvor Mjøberg Lauritzen.

Podcastvert Sophie Matlary viser lite innsikt i hva Islam Net står for, skriver Frida Berget i dette innlegget. 

Hver familie må få valgfriheten til å bli enig om fordelingen av permisjonstiden for sitt eget barn, skriver Malin Ali i dette innlegget. 

Rusmiddelpolitikk kan brukes som redskap for å straffeforfølge minoritetsbefolkningen. Mange i denne gruppen er ikke klar over dette, skriver Hiwar Nheli i dette innlegget. 

Norges grenser bør beholdes stengt til vi har kontroll på koronasituasjonen, skriver Reinert Skadsem i dette innlegget. 

USAs presidenter, det engelske og det norske kongehuset er cirka like dårlige på å speile samfunnets mangfold – og Aftenposten er kanskje like ille, skriver Patji Alnæs-Katjavivi i dette innlegget. 

Ledende medier  bidrar i liten grad til opplysning og nyansering av kontroversielle og politiserte saker. Det blir tydelig i Floyd-saken, skriver Vegard Nøtnæs i dette innlegget. 

Mange ord har reist langt før de kom inn i det norske språket. Av de mest langreiste er kiwi og andre ord fra øyene i sørøst, forteller Erlend Lønnum i dette innlegget.

For mange barn av skilte foreldre blir det vondt å bevege seg mellom foreldrene, og de blir vitne til en slags krig de ikke har valgt å være en del av, skriver Nedre Romerike familievernkontor i dette innlegget. 

Finnes det egentlig noen fiender der ute som vi ikke selv har utplassert?, spør Johan Gåsvatn i dette innlegget.